Ballongjegeren passer å lese sammen med barn fra 4-5 år og oppover.
Boka er litt trist, men også oppmuntrende og ikke minst en hyllest til fantasiens makt! Teksten minner om et dikt i formen, symbolsk og rik på bilder, med ett vers pr oppslag, og er stramt oppbygd - ikke ett ord er overflødig. Voksne lesere vil skjønne underteksten, som forteller historien om en dødssyk gutt som ligger på sykehus, hvordan han gjennom samtaler med utgangspunkt i fantasien, sammen med foreldrene og storesøsteren bearbeider det som skal komme - nemlig at han dør. For barn vil illustrasjonene være vel så viktige, og disse innbyr til en reise i barnas egne drømmer og fantasier, gjerne i samtale med en voksen. Ordet "død" forekommer ikke, men de største barna vil ut fra illustrasjonene forstå at boka ender med at gutten dør.
Vi, jeg og illustratøren og forlaget, mener dette er en viktig bok, om et vanskelig og tabubelagt tema som dessverre er realiteten for noen barn. Boka er tenkt som trøst og oppmuntring, og som utgangspukt for fantasirik samtale omkring temaet alvorlig sykdom og død.