Bokelskere.no

Skrevet i 1935 under pseudonym Isak Dinesen. Forfatterinnen var dansk, og levde et ukonvensjonelt og omreisende liv.

(Tror dette er riktig samling fortellinger:)

Kardinalens første historie handler om to tvillinger som blir født i et ekteskap hvor moren ønsker en sønn oppdratt i sanselighet, og faren en sønn oppdratt i åndelig renhet. En av dem dør i en brann, og det antas at det er Dionyssos, den sanselige. Den andre vokser opp til å bli kardinalen. Han har en filosofi om at kunsten og menneskets selvbevissthet kun kan vokse under konsekvensenes, historiens brutale dom, uten barmhjertighet og nåde.

Syndfloden over Norderney handler om fire mennesker som blir sittende i en låve under en flom. De vet alle at de skal dø i løpet av natten pga flommen. Hver av dem forteller sin livshistorie: Jonathan, Calypso, frøken Malin og Kardinalen.

Babettes gjestebud handler om kokka Babette, som kommer fra Paris for å tjene for to søstre i Nord-Norge. De er meget relgiøse, og holder møter for sine likesinnede. Til et slikt møte arrangerer Babette en middag som røper en mester. Hennes kunster krever en mester for å bli forstått, men den relgiøse forsamlingen er i mot luksus. Måltidet løfter dem til en åndelig opplevelse, uten at de registrerer at de spiser en middag til 10 000 franc.

Et familieselskap i Helsingør handler om to ugifte søstere, Eliza og Fanny, som lever sammen i alderdommen. Deres bror Morten døde på sjøen flere år siden, men kommer tilbake til dem en kveld og snakker med dem om sitt liv på røverferd på havet.

Sorg-Agre handler om en gammel kone, Ane Marie, som redder livet til sin sønn ved å kutte en hel åker med hånd på en dag. Herrebonden gir ham da forlatelse for å ha satt brann på en låve, men den gamle kona dør etter at arbeidet er gjort.

Tenk deg at du får ein uventa presang. Nydeleg innpakka, forseggjort gåvepapir og flott silkeband med sløyfe på. Sjølve innpakkinga er så proft utført at det er ein rein nytelse å løyse opp bandet, brette opp dei sylskarpe brettane i papiret, og sjå der, innanfor er det eit like flott lag med silkepapir som også skal pakkast opp. Slik held ein fram til presangen er utpakka, og den er veldig fin men du veit ikkje heilt kva det er. Ei bokstøtte, kanskje, eller muligens ein stavmiksar, det er ikkje godt å bli klok på. Men gåva er uansett fin å sjå på og den gjev inntrykk av kvalitet, for ikkje å snakke om den fine innpakkinga, derfor er det uråd å ikkje bli glad for den.

Dette er ganske nøyaktig slik eg kjende det med denne boka. Det er ei samling på sju forteljingar (tittelen lyg ikkje) som har ganske lik forteljarstil og stemning. Språket er ein fryd å lese, og i kvar forteljing spennast det opp storslagne lerret som handlinga kan utspele seg på. Men så buttar det litt, det er berre unntaksvis råd for underteikna å forstå kvar forfattaren vil hen med historiene, poenga forsvinn rett og slett for meg. Eg held det for sannsynleg at litteraturkjennarar vil få meir ut av historiene enn det eg sjølv gjorde, for meg framstod det meir som ei fingerøving i skrivekunst utan klare tankar om kva som eventuelt skal formidlast. Men du verden, skrivekunsten i og for seg var overtydande til tusen.

Eg las denne saman med gretemor sin lesesirkel, diskusjonstråden er her, nok ein gong er eg glad og takknemleg for at deltakinga i lesesirkelen har leia meg til å lese ei god bok eg truleg ikkje ville funne på å lese av meg sjølv.