Bokelskere.no

Det nokså vemodig, nå som jeg er ferdig med den siste boka i Gone-serien. Jeg kan trygt si at den er en av mine favoritt-serier noensinne. Kanskje det er fordi jeg føler at jeg har brukt så mye tid sammen med alle karakterene og jeg har lest så mye om denne verden, at jeg har blitt veldig knyttet med denne serien. Jeg har brukt forbausende land tid med å lese denne serien, siden jeg har hatt en pause mellom hver bok. Nå som jeg tenker over det, er det bra at jeg gjorde som jeg gjorde. Da ble jeg ikke lei av serien, som jeg kanskje hadde blitt hvis jeg hadde hatt et "marathon" med serien. Jeg kommer virkelig til å savne utfluktene til the FAYZ (FalloutAlleyYouthZone.)

Som jeg skrev, så er Light den siste boka i serien. Kuppelen rundt Perdido Beach har blitt gjennomsiktig. Nå kan de voksne endelig se inn i kuppelen. Men er det virkelig det de vil? Perdido Beach er kaos, over halvparten av barna er døde og barn går rundt med våpen som om de bare var mobiler.
Men det er ikke lett for barna inne i kuppelen heller. De vet at nå nærmer de seg slutten; the Endgame. Nå gjelder det å holde seg i livet. Men det er lettere sagt enn gjort, nå som Gaia er på frifot. . .

Spenningen tar aldri slutt, ihvertfall ikke nå som slutten på the FAYZ er rett rund hjørnet. Man vil virkelig vite hvordan alt kommer til å ende; hvem som dør og hvem som overlever. Alt kan skje, og Michael Grant pleier å ha mange "plot twists" på lur. Han skriver så bra, men noen ganger må jeg bare legge ned boka fordi det kan være så intenst. Jeg sitter foran boka å lager grimaser, men etter sekunder starter jeg å lese igjen. Denne serien er ikke for lett-skremte!

Da jeg startet boka, var jeg ikke fullt så engasjert. Det var en stund siden jeg hadde lest Fear, bok fem i serien. Men ettersom jeg kom lengre og lengre inn i boka, leste jeg mer og mer. De to-tre siste dagene leste jeg hundre sider hver dag, og det er mye! Jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje!

Jeg liker veldig godt omslagene på alle bøkene i serien. Det er noe med dem som får det til å få lyst til å lese dem. Omslagene er så mystiske, og ser utrolige kule ut. Skulle ønske at jeg hadde dem i bokhylla mi. Men dessverre har jeg ikke det; jeg tror jeg kommer til å kjøpe dem en gang, men jeg har også lyst til å ha dem innbundet, og det er ganske dyrt. . . Så da får jeg nøye meg med paperback, siden jeg har funnet noen nettsider der de selger bøkene veldig billig:) På Amazon.co,uk selger de bøkene veldig billig, og på Adlibris.com, selger de de nye versjonene av bøkene veldig billig. De er også veldig kule, så kanskje jeg kjøper dem istedet;)

Noe som jeg synes var veldig synd, var at jeg visste hvordan boka kom til å ende før jeg leste den (og med hvordan den kom til å ende, mener jeg hvem som kom til å dø.) Jeg kommer ikke til å skrive noen "spoilers", bare slapp av. Men det var litt trist at jeg visste det. . . Det er så irriterende når folk "spoiler" deg, spesielt når det gjelder karakterers død. . .
Men ellers med slutten, så var jeg litt skuffet, egentlig. . . Jeg hadde forventet noe større, men det er kanskje bare meg. Men jeg ELSKET boka, så det spiller vel ikke en så stor rolle;)

Som jeg nevnte, er dette en av mine favorittserier, NOENSINNE! Jeg kan ikke tro at det er over. . . Nå har jeg virkelig lyst til å lese hele serien på nytt! Men jeg har en regel om å ikke lese bøker om igjen, siden jeg kan bruke den tiden på å lese bøker jeg ikke har lest før.
Så da hadde jeg en skikkelig "book-hangover", noe som var forferdelig. Jeg hadde ikke lyst til å lese noen andre bøker, noe som fikk meg til å havne i en "reading-slump" noen dager. . . Så mye elsket jeg denne serien, og jeg tipper du også kommer til å elske den! Anbefales!
Ble opprinnelig publisert her!

Jeg elsker Gone-serien, og Light var en verdig avslutning på den. Light er veldig, veldig spennende, og boka er skrevet i Michael Grants vanlige stil; med humor og grøss om hverandre. Noen av detaljene i boka er ganske grusomme, og det skjer mye felt. Jeg må si at det er en del detaljer og scener jeg kunne vært foruten, men boka ville ikke vært den samme uten dem.

Jeg elsker det faktum at Sam og Caine ENDELIG jobber sammen mot et felles mål. Nå har de fått en felles fiende, og jeg er så glad at de har skjønt at det er Gaiaphagen, fienden, de må kjempe mot og ikke hverandre.

Gjennom hele boka satt jeg og tenkte: Nå ser det ut til å gå bra... Nei det gjør det visst ikke. Men nå da, nå må det gå bra... Michael Grant, hvorfor ødelegger du livene til disse stakkars barna/ungdommene? Åh, heldigvis, der fikk de ordnet det. Nå må det gå bra, ikke sant...? Tydeligvis ikke... -.- Michael Grant, hvorfor gjør du dette mot meg?

Mens jeg leste, gikk det opp for meg hvor mye Sam og Astrids forhold minner meg om forholdet til Percy og Annabeth i Heroes of Olympus av Rick Riordan. Astrid og Annabeth er hjernene i forholdene, mens Percy og Sam er de som har kreftene/styrken til å kjempe. Sam har sine dødelige lysstråler han kan skyte ut av håndflatene, og han kan lage helt ufarlig lys. Percy er utrolig flink med sverd og har noen skikkelig bad ass vannkrefter. (Sånn er det når du er sønn av havguden (: )

Jeg elsket slutten på serien, men jeg synes at det var for mange som måtte dø underveis. Hadde håpet at flere ville overleve...

Jeg anbefaler virkelig denne serien og boka!!!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.