Boka er til tider morosam og spennande, med diverse prikker som henvisar til notatar der du kan lese ein "utdypning" av kva som gjeld, ofte i ein humoristisk vri. Ditte legger til ein ny type leser opplevelse.
"Reglene" i dinne fantasy-verden er ikkje heilt forklart, noko som kan gjere ting litt spennede, men det hendar at det blir ubalansert. Veldig ofte kjeme karakterar, som adresserar til andre karakterar (som til tider ikkje dukke opp igjen eingong) gjer at leseren føler han har gått glipp av noko.
Eit lite rot ditte her... Men språket i boka er særdeles intelligent og for all del, ikkje dårleg.
Nå er jeg selvfølgelig veldig partisk, fordi dette er en bok jeg setter veldig høyt, og hvor humoren passer meg utmerket. Men den hadde ikke blitt en kult-bok hvis ikke det var for tusenvis av ande like store fans. Jeg anbefaler deg å lese denne boken og teste humoren på deg selv. Jeg håper du får en like stor opplevelse som meg! Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
BBC Radio 4 har dramatisert boken(Lenke til BBCs nettsider med stoff om dramatiseringen - presentasjon av rolleinnehaverne, illustratørene, Neil Gaimans beretning om hvordan han og Terry Pratchett traff hverandre i 1985, m.v.)/.
Jeg har fått anbefalt Good Omens ganske mange ganger, spesielt av pappa. For noen helger siden var jeg i Stavanger, og jeg fikk da vite at jeg MÅTTE lese Good Omens snart, og sener, uka etter, fikk jeg høre det samme fra en i klassen. Jeg tok dette som et tegn og begynte å lese boka, og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke begynte på den før. Den er fantastisk morsom og rar.
Både Neil Gaiman og Terry Pratchett er forfattere jeg har lest en del av, og jeg er kjempeimponert over det de får til. Dem sammen er helt utrolig! Jeg kunne se hint av Terry Pratchetts spesielle humor, og andre steder kunne jeg kjenne igjen Neil Gaimans poetiske, men til tider litt groteske stil. Det er en fantastisk bok de har skrevet sammen. De er to av fantasysjangerens mest profilerte forfattere, og jeg har ikke ord for det de har fått til sammen.
Det er så utrolig mye merkelig i Good Omens. For eksempel satanistnonner. Hva søren?! I tillegg har de forskjellige karakterene fantastiske navn og beskrivelser. I begynnelsen av er det en liste over de viktigste karakterene i boka. Der står det for eksempel: Crowley (An Angel who did not so much Fall as Saunter Vaguely Downwards), Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulisifer (A Witchfinder), Dog (Satanic hellhound and cat-worrier) og mye mer. Bare det at en karakter heter Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulsifer... Jeg vet ikke hva jeg si. Det hele er så fantastisk merkelig.
Historien er veldig spesiell. Det er veldig mye som skjer, og det innebærer Apokalypsens frie ryttere, en Hell's Angels-gjeng, Antikristen - en gutt kalt Adam, en demon som kjører en Bentley og en engel som samler antikke bøker, og det er bare noe av det. Vel, jeg hadde ikke sett for meg at det var slik Apokalypsen skulle utarte seg og i hvert fall ikke at det kom til å bli så morsomt. Det hente flere ganger at jeg lo høyt. Det hele er så teit og merkelig... Vidunderlig nonsens!
Alle karakterene var veldig forskjellige, og det var ingen jeg ikke likte. Jeg likte Anathema og Newt veldig godt; de var veldig søte. Crowley og Aziraphale likte jeg også veldig godt. De minnet meg litt om Castiel og Crowley (Jepp, det samme navnet. Tilfeldig? Neppe) fra Supernatural. Bortsett fra at Aziraphale hadde mer humor en det Cas har.
Det er nesten ikke noe å klage på ved denne boka, men hvis jeg skal finne noe, må det være at det av og til var litt vanskelig å forstå Shadwell. Han pratet dialekt, og det var ikke alltid like lett å forstå, Men... Dette er kun småpirk, så jeg er superfornøyd :)
Good Omens er en av de mest fantastiske og merkeligste bøkene jeg har lest i år, og jeg vil anbefale ALLE å lese den. Og så burde dere lese noe annet av Neil Gaiman og Terry Pratchett.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
mange morsomme og samfunnskritiske avsnitt og setninger men ikke av de mest spennende fantasybøkene jeg har lest- humrer og ler gjennom boken så leseverdig er den