Wow! Duras gjør denne fortellingen om en mors drømmer og nederlag til et fortettet og realistisk drama. Rammen tilhører fortiden, den franske kolonitiden på 1930-tallet i dagens Kambodsja, men spenningen mellom den navnløse moren og hennes to halvvoksne barn, Suzanne og Joseph, oppleves som tidløs aktuell. Forfatteren viser dessuten ingen nostalgi for koloniprosjektet, flere år før Frankrike trakk seg ut av Indokina i 1954. Den lokale befolkningen opptrer i bakgrunnen, men deres slit og fattigdom får vi likevel et tydelig inntrykk av.
Overraskende derimot er at det tok et norsk forlag 49 år å sørge for en oversettelse av denne svært gode romanen.