Bokelskere.no

Bare for å få nevnt det, så ble jeg ferdig med denne boka for veldig lenge siden. . . For å få se nøyaktig dato kan du se på Bokelskere brukeren min:)

Jeg startet på denne boka med en gang jeg var ferdig med The Maze Runner. Og jeg angrer ikke!
Dashner klarer å få meg limt fast til boka bare med første side! Det er spennende under hele boken, og det jeg skjønner ikke hvordan Dashner kan skrive en oppfølger som er like fantastisk som den første boka!

Thomas og vennene hans må på enda en test. Det ser ikke ut til at de noen sinne kan få seg litt ro. Denne gangen må de krysse the Scorch, en diger ørken. Ingen vet hvilke farer som venter dem, det eneste de vet er at det blir mye verre en det var i the Maze. . .

Jeg elsker alt med denne boka! Jeg skal prøve å ramse opp noen av hovedtingene jeg likte ekstra godt:
-Alle de nye karakterene.
-At handlingen tok nye vendinger hele tiden.
-Avslutningen.
-At Dashner klarte å få meg til å elske slutten av boka, og hate den!

Jeg anbefaler denne boka til alle! Man må bare lese denne serien! Den er helt fantastisk, og jeg elsker den!

Se også her!

Til slutt i The Maze Runner, fikk jeg en følelse av at alt kom til å gå bra. Da jeg begynte å lese The Scorch Trials, måtte jeg revurdere dette. Thomas og vennene hans får vite at de ikke er ferdige enda. De må krysse The Scorch, en svidd ødemark, i løpet av to uker. De får vite at de har fått sykdommen The Flare, og hvis de kommer til The Safe Haven i tide, vill de få medisinen mot sykdommen. De har altså ikke noe annet valg enn å dra. I tillegg til dette er Teresa forsvunnet, og en gutt, Aris, har dukket opp. Han forteller dem at han har opplevd omtrent det samme som dem, bortsett fra at han bodde sammen med en gjeng jenter...

Jeg var interessert helt fra begynnelsen. Boka er spennende og dro meg inn i handlingen. Jeg liker ideen med en gruppe jenter og en gutt som har gått igjennom akkurat det samme som Thomas, vennene hans og Teresa. Det er et interessant scenario, og alt leder til spørsmål om de som har startet det hele. WICKED. Hvem er de? Hvorfor gjør de det de gjør? Jeg greier ikke å stole på dem, selv om noe av det siste Teresa skrev på armen sin før hun mistet alle minnene sine var: WICKED is good. Jeg tviler sterkt på det.

Det er noen ganske fæle scener i boka. Sånne scener man helst ikke vil se på film. Man blir litt vant til det etter hvert. Det er noe av det rare med det. Man burde ikke bli vant til å lese om slike ting, men det blir man. Egentlig ganske grusomt...

Jeg liker veldig godt stemningen mellom de forskjellige personene i boka. Vennskapet mellom Newt, Minho og Thomas. Måten de erter hverandre på skaper mange morsomme situasjoner.

[...]"Pretty sure we just arrived in bloody hell. Always thought you'd end up here, Mihno, but not me."[...] - Newt

Jeg liker virkelig Brenda. Hun er interessant og kul. Et friskt pust i persongalleriet til James Dashner. Hun er det de kaller en Crank. En som har fått The Flare. Likevel prøver hun å hjelpe Thomas og vennene hans. Hun er sterk og modig, og det liker jeg veldig godt med henne. Teresa derimot, er jeg ikke så sikker på. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg liker henne eller ikke...

Slutten var veldig spennende, og jeg har tenkt til å starte på tredje boka, The Deat Cure, så fort som mulig!

Anbefales!!!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.