I boken deler Alex Rosén både minner fra barndommen og sine egne tanker rundt barneoppdragelse. Det er tidvis underholdende lesning - Rosén (og medforfatter Marianne Blindheim Eriksen) formidler fortellinger og tanker om rampestreker, kreativitet, selvfølelse og grensesetting. Til tider blir stilen litt vel muntlig, og enkelte kapitler noe overfladiske. Etter å ha lest ut bokens knappe 115 sider, er det ikke fritt for at jeg er sulten på mer. Men bedre kjent med mennesket og familiefaren Alex Rosén, det føler jeg at jeg har blitt.