Måtte le når jeg leste historien. Jeg opplevede selv en dag når jeg som liten ballerina med sommerfugler i magen (på HVER time) at mamman min hadde klart å pakke pysjen min i stedet for ballettøy. Husker jeg satt og gråt i garderoben. Heldigvis kom læreren og fikk avdramatisert; den pysjen var jo så fin å myk å danse i! Husker det var en blå velour pysj med traktor på. Kjære mi ti. Hva i alle dager gjorde jeg på balletten i utgangspunktet? Guttejenta ble aldri den ballerinaen min kjære farmor drømte om :-) Kjempefin bok av Tiril, nok en gang :-)