Hvordan er det å sende bort barnet ditt, for at han "skal få muligheter han ikke har her i dag"? Denne boka, basert på brevveksling mellom sønn sendt til Sverige og foreldre hjemme i Budapest, beskriver den innelåste følelsen av altfor mye foreldrekjærlighet, alt for lite å fortelle hjemmefra, bare kjærlighet og savn og dårlige nyheter hele tiden, Det blir liksom ikke nok, fortell, fortell, skriv til oss, , , det er ikke det minste vanskelig å forstå dette behovet , , , og alt hva de ikke forteller; du har fått jobben med å banke på dører og hente de som skal med neste tog videre til utryddelse, hvis du ikke tok den jobben ville du vært på toget selv. Denne boka er full av eksistensielle valg, og ikke-valg, av etiske spørsmål som slår deg rett i magen, så påtrengende er det. Nei, jeg vil ikke vite hvordan det er å bli sendt til Sverige, eller hvordan det er å bli igjen som foreldre. På samme vis som "Kathe, alltid vært i Norge", gir de gamle dokumentene avstand nok til at vi tåler å forholde oss til det. Ja, faktisk, det er avstanden som gjør at jeg blir grepet, og undringen som er så knapt formulert. Hva var det du tenkte på da, Ingvar Kamprad, for han er også med i boka.
En hjerteskjærende og lærerik bok. Omhandler livet til jøder i Wien under 2dre verdenskrig og Sveriges holdning til Nazi Tyskland.