Bokelskere.no

En god bok med handling fra ett aldershjem noe som er ett sjelden sted for en handling i en bok.

Hovedpersonen i Balanse er plassert på et pleiehjem ettersom musklene ikke lenger kan bære ham. Han er langt yngre enn sine medpasienter, men allikevel så skrøpelig at han ikke lenger kan bo hjemme.

Romanen er skrevet som et brev til datteren Selma. Hun som bor i Cape Town og nylig har fortalt at hun "(...) skal bli mor. Og du skal bli morfar." Det er langt fra Manglerud til Sør-Afrika, og det er vanskelig å skrive brevet til datteren hvor han legger seg flat. Hvor han ser alle feilene han har gjort.

Den første boka i trilogien, Vekten av snøkrysitaller (2006) er en ungdomsskildring hvor romanens jeg-person får vite at han har en uhelbredelig muskelsykdom som gradvis vil gjøre han ufør. I romanen Det lengste svevet (2008), har hovedpersonen rundet 35 år. Han vegrer seg mot å få barn av frykt for at barnet skal arve sykdommen hans. Det blir allikevel barn, en jente ved navn Selma. Den samme personen som Balanse er skrevet til.

Balanse kan oppfattes som en noe svakere roman enn de to foregående, men det er umulig å ikke la seg berøre av den hjelpeløsheten hovedpersonen føler overfor sykdommen. En fin og verdig avslutning på trilogien.