Så vakkert om ei mor
Klaus Hagerup skreiv om si kjende mor nokre år etter at ho døydde i 1985.
Han fortel om hennar barndom, ungdom og ikkje minst om hennar stormfulle forhold til mannen, Anders.
Inger Hagerup var vestlending, kom til Oslo som 20-åring. Ho likte å skrive, og starta med å skrive dikt - dikt som mange har eit nært og kjært forhold til. Barnediktsamlinga "Så rart" er kjend for mange av oss.
Klaus Hagerup skildrar si mor som motstandskvinne som måtte over grensa til Sverige under krigen, han skildrar hennar utradisjonelle liv der det rett ofte gjekk livleg føre seg - og meir enn livleg. Ho var ei dame som hadde vanskar med å kontrollere alkoholbruken sin, men ho var også ei dame med stor livskraft og sterke kjensler.
Eg var ukjend med mykje omkring Inger Hagerup, men sit og trur eg veit litt meir no. Og ein ting er eg sikker på; Denne var ein stor fordel å ha som lydbok, der forfattaren sjølv les, der Inger Hagerup les ein god del av sine eigne dikt. Innimellom vert innhaldet krydra med mykje vakker musikk.
En bok jeg har som har en spesiell plass i hjertet mitt. En bok som på mange måter har hjulpet meg å sette ord på følelser jeg har om barndommen ved at jeg oppdaget diktene til Inger Hagerup. Hun som sa at hun ikke skrev dikt, hun bare sa det som det var - det skulle være sant. Et blogginnlegg om boka