En helt konkret og personlig historie om terrortimene 22.juli 2011 og tida etter. Ekteparet Juvet skriver kronologisk hva som skjedde, og synsvinkelen veksler dem imellom. Vi får både være med i båten som frakter de skrekkslagne ungdommene og stå på kaia og ta imot dem. Språket er enkelt og rett på sak, og jeg kom inn i historien på en veldig reell måte. Ikke minst er de åpne nok til å skrive om posttraumatisk stress som oppstod og om hjelpen de etterhvert tok imot. Det er viktig at slike historier også kommer offentligheten for øret på denne måten, ikke bare i korte, tabloide overkrifter.
Dette ekteparet er noen av heltene fra dramaet, selv om de selv synes det høres litt pompøst ut. Jeg takker dem både for innsatsen de gjorde da, og ikke minst at de deler historien sin nå i ettertid. Måtte tida dempe stresset og skyldfølelsen de bærer på.