Bokelskere.no

5% trist, 5% morsom og 90% nydelig! Dette er like mye en detektivhistorie som en fortelling om døden. Og karakterene er skildra med kjærlig humor.

Elsker søttitallsstilen og at det er tegna med tusj. Sånne tusjer som vi hadde da vi var små. Du kan til og med se hvor tusjen har blitt tørr sånn at hun har måttet finne en ny flere steder! Herlig.

Fra forlaget:
"Det finnes bare tre biler på øya. Men det er fortsatt én for mye når en av dem kjører over verdens fineste kattepus. Hvem kan morderen være? Butikkmannen, som sverger på mor og far i døden selv om foreldrene hans allerede er døde? Karsten Oppihaugen, som kan flere banneord enn noen andre på øya? Eller kan det være taxisjåfør Laila, som ingen egentlig kjenner, og som har den litt skumle Alex-hunden?"

Ganske trist historie, men fantastiske illustrasjoner, mye å kjenne seg igjen i for den som selv er vokst opp på 70-tallet.

Syns slutten er litt brå og uforløst, hadde forventa et par sider til for å løse opp i problemet rundt og hovedpersonens følelser for "kattemorderen".