Bokelskere.no

Fantastisk!

Nå har jeg hatt Ender's Game stående på hylla utrolig lenge. Jeg mener det! Vent litt, jeg går å sjekker hvor lenge jeg har hatt boka. . .
Trettifire uker. Den har stått på hylla mi i trettifire uker. Det er altfor lenge! Hvorfor det egentlig? Jo, jeg har lenge hatt lyst til å lese Ender's Game, men hele tiden utsatt jeg å lese den. Nå angrer jeg på at jeg ikke leste boka tidligere, men jeg fikk nå endelig lest den da. Og Ender's Game er fantastisk!

Ender's Game er en Science-Fiction bok, og nå har jeg funnet ut av at jeg faktisk elsker denne sjangeren. Jeg har tidligere lest bøker som regnes som Sci-Fi, men Ender's Game er noe for seg selv, og er desidert den beste. Det er så mange ting jeg elsker med boka, og jeg tror ikke jeg får plass til alt på denne anmeldelsen.

Først og fremst, elsker jeg hvordan hele boka er gjennomført, og ideen bak alt sammen. Jeg synes plottet er utrolig interessant, og jeg fikk lyst til å lese videre. Boka handler om en gutt som heter Andrew "Ender" Wiggin, og han blir sendt til Battle-school, der han blir trent opp som en kommandør i en slags militærstyrke. Men alt han gjør blir sterkt overvåket, og hele livet hans på skolen blir styrkt av noen "overordnede." Den delen minnet meg litt om The Maze Runner av James Dashner (anmeldelse her.)
Jeg likte også veldig godt hvordan forfatteren byttet mellom forskjellige POV. Det var ikke mye, men på begynnelsen av et kapittel leste man alltid de "overordnede" sine samtaler og sånt. Slik fikk jeg et større innblikk over hva som hendte i boka.

I tillegg elsker jeg skrivemåten til Orson Scott Card. Jeg hadde forventet at han skrev veldig avansert og vanskelig engelsk, så det var en av grunnene hvorfor det tok så lang tid før jeg bestemte meg får å lese boka. Men tok helt feil, og jeg elsker skrivemåten hans. Han skildrer og beskriver følelser så bar, og det er kjempeenkelt og forstå hva karakterene føler og tenker.
Samtidig blir karakterene så ekte, og jeg elsker hvordan de utvikler seg basert på alt de har opplevd. Jeg aner ikke hvor gammel Ender er på slutten av boka, fordi det var mye romferder som forstyrret slike detaljer. At de som var på romskipet bare var der to år, men for de på jorda var det femti år. Så derfor er det litt forvirrende. Men noe som er helt sikkert er at karakterene virker ekte, og de har sine egne personligheter.
I tillegg virker alle karakterene mye eldre enn det de egentlig er. Men det har kanskje noe å gjøre med alt ansvaret de har, ovenfor seg selv og andre. De må oppføre seg som eldre mennesker, fordi det er mange som regner med dem, spesielt Ender. Han skal, liksom, redde verden. (No big deal.)

Slutten på boka var ganske overraskende, og jeg var litt sjokkert. Seriøst! Du tuller? Sånn tenkte jeg, da jeg hadde omtrent 20 sider igjen. Og nå som jeg er ferdig med hele boka, lurer jeg virkelig på hva de neste bøkene i serien kommer til å handle om. Jeg gleder meg veldig, det skal være sikkert!

Det er også lagd en film av boka, og jeg har virkelig lyst til å se den. Jeg håper virkelig de får med alle følelsene og hvordan karakterene utvikler seg, fordi det er en såpass stor del av boka, og gjorde boka kjempegod. Det er så mange karakterer i boka, og alle har sine distinkte personligheter, og jeg håper virkelig de får med det i filmen.

Jeg absolutt elsker Ender's Game! Jeg tror den regnes som en Sci-Fi klassiker? Jeg er ikke sikker, men jeg tror det. Men det fortjener den virkelig. Jeg synes at Ender's Game er veldig unik, og jeg kan ikke vente med å lese resten av serien!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Ender's Game handler om det unge geniet Andrew "Ender" Wiggin. Han blir valgt til å lede menneskeheten i kampen mot deres største fiender, the Buggers. Boka handler om treningstiden hans på the Battle School og på the Commander School.

Før boka starter, er det en introduksjon forfatteren har skrevet. Den handler om Ender's Game, hvordan den ble mottatt, og om det å skrive historier. Han skriver at det ikke er han som bestemmer hvordan historien blir. Det er du som leser som bestemmer. Du legger til det du tenker å føler. Slik blir en bok forskjellig fra person til person som leser den. Introduksjonen er utrolig bra skrevet.

Allerede etter først kapittel, hadde jeg en følelse av at dette kom til å bli en av mine favorittbøker. Jeg visste ikke noe særlig om boka, men jeg hadde en følelse... Og slik ble det. Jeg elsket Ender's Game.

Hovedpersonen i boka er Ender. Han er seks år i starten av boka, og han er tretten på slutten. Det betyr at boka strekker seg over et langt tidsrom. Ender opplever mye fælt. Jeg synes det er helt forferdelig hvor mye han må gjennomgå, og jeg kunne tydelig se hvordan det preget ham. Stakkars Ender...

Jeg elsker ideen til Orson Scott Card. Jorda i framtiden. En framtid hvor verden er delt i to. Den ene delen styres av the Hegemon, USA med flere land, og den andre delen er under den andre Warszawa-pakten, Russland med de fleste landene i Europa og mer. Jorda er overbefolket. Derfor har de satt i gang en to-barnspolitikk. Det minner litt om ett-barnspolitikken til Kina. Forskjellen er at i Ender's Game kan man få et tredje barn hvis de som styrer bestemmer det. De kan komme å si at dere to skal få et barn til. Det tredje barnet blir kalt en Third. Ender er en Third. De blir ofte mobbet.

Jeg liker veldig godt ideen med the Battle School og the Commander School. Det er en type Boarding School, bare at de ikke har vanlige fag, men lærer å sloss og styre en flåte med romskip. Guttene og jentene som kommer dit skal bli soldater.

Det er mange gode bikarakterer i Ender's Game. Jeg kan ramse opp en masse navn. Alai; han er sterk, har guts og er snill mot Ender, Shen; en av Enders første venner, og han er veldig skjønn, Bean; jeg likte ham veldig godt, han har også sin egen serie som heter Shadow Saga, Dink, Valentine og Peter. Jeg tror ikke jeg skal gå noe grundigere inn på dette temaet. Det er et stort persongalleri i boka.

Boka er veldig spennende og har en vakker slutt.

Jeg anbefaler virkelig!!!

Innlegget ble oppprinnelig publisert på bloggen min.

En av de aller beste scifi-bøkene jeg har lest, og med så mange fine psykologiske vendinger at jeg ikke har ord for det. Vakkert språk, røff og spennende handling. Anbefales!