Bokelskere.no

Mer av det samme

Endelig har jeg tatt meg tiden til å skrive en bokomtale om denne boka. Grunnen til at jeg ikke har skrevet om boka før nå,er ikke fordi jeg ikke likte den, men jeg har rett og slett ikke hatt så mye tid.

Jeg elsker denne serien, og det var veldig spennende å komme tilbake til Gone-universet. Dette er jo ikke den første boka i noen serie, så derfor var det ganske lett å sette seg inn i boka. Jeg kjenner til alle karakterene fra før og jeg vet litt om hva serien handler om. Det gjør at det er mye morsommere å lese, fordi da kan man sitte å lese i evigheter.

Det ganske mye som foregår i the FAYZ nå for tiden, og det er veldig spennende å lese om. Jeg ante ikke helt hvilken retning boka kom til å ta, eller om hva den kom til å handle om. Jeg vet fortsatt ikke hvilken retning bøkene skal ta, og det synes jeg er ganske bra. Det gjør serien mer spennende!
I denne boka får man også lese om hva som skjer utenfor the FAYZ, gjennom moren til Sam. Det var også ganske interessant, men ikke like interessant som det som skjedde innenfor the FAYZ.

På starten av boka får man allerede et hint om at noe forferdelig kommer til å skje i løpet av boka. Kuppelen blir mørk! Kuppelen blir sakte, men sikkert sort. Hva skal beboerne i the FAYZ gjøre uten dagslys? Jeg skjønner hvorfor boka blir kalt Fear, just saying. . .

Jeg gleder meg til å lese den siste boka i serien, Light! Hvordan kommer det til å ende? Det er det jeg lurer på, og jeg kan ikke vente med å finne det ut.
Absolutt alle bøkene i denne serien(til nå) har vært utrolig spennende, så jeg håper den siste boka ikke skuffer meg.
Se også her!

Jeg elsker disse bøkene. De er kjempespennende og omtrent umulige å legge fra seg. Michael Grant skriver veldig bra, og jeg gleder meg til å lese siste boka i serien, Light. Jeg er utrolig spent på hvordan det kommer til å ende.

I denne boka får man deler av historien fra de på utsiden sin synsvinkel. Det gir et helt nytt perspektiv til historien. Plutselig får man vite hva som har skjedd med de voksne og alle andre over femten som forsvant da barrieren dukket opp. Man får også vite hva som hente med Mary Terrafino, som valgte å ta spranget da hun ble femten...

Astrid har forandret seg veldig i løpet av Plague og Fear. Om det er til det bedre vet jeg ikke helt enda... Jeg liker i hvert fall den nye Astrid litt bedre enn den gamle. Det er mange andre som også forandrer seg. Sam innser til slutt at ikke alt ligger på hans skuldre. Endelig. Nå kan du endelig gjøre det du må, Sam!

Så er det jo Penny, da. Grusomme lille heks! Jeg synes så synd på stakkars Cigar, som ble satt i hennes varetekt i tolv timer. Tenk det, tolv timer med Penny, hvor hun kan gjøre hva hun vil med deg! (For dere som ikke vet det; Penny kan skape illusjoner som ser og føles helt ekte ut.)

Fear vekket ikke like mange følelser i meg som det Plague gjorde. Derfor likte jeg Plague hakket bedre enn Fear. Likevel anbefaler jeg boka på det sterkeste!

Innlegget ble først publisert på bloggen min.

En fantastisk spennende bok, som kanskje er noe av det beste Michael Grant har skrevet hittil! <3