Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Det er krig, og det er kaldt. Stedet er en liten landsby i Frankrike. Året er 1917. Krovertens 10 år gamle datter blir funnet brutalt myrdet ved elven. Hvem kan ha begått en så uhyrlig handling?
20 år senere kommer oppklaringen gjennom bokens forteller. Vi får historiene til landsbyens beboere - dommeren, statsadvokaten, lærerne, tjenere, og unge menn som slapp unna krigen. Her finnes skyld, håp, galskap, uskyld og korrupsjon.
Dette er mørke saker, men det er noe humor som demper innimellom.
Boken vant Renaudotprisen i 2003, og bokhandlere kåret den til sin favoritt.
De sterkeste kortene til «Grå sjeler» er det vakre språket, den lavmælte måten den behandler temaer som skyld, synd og klassespørsmål på, og den relativt sjokkerende slutten.
Det som ikke fungerer, i iallfall for min del, er at historiens tendens til å stadig gå tilbake i tid, til slutten av 1800-tallet, til 1914, til hendelser som finner sted år før drapet. Det dreper effektivt spenningen på nåtidsplanet.
Karakterstudiene som prioriteres foran spenningen, gir meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Til det er det for mange karakterer og unødvendige mye tøvprat.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Sist sett
