Denne bygger direkte på handlingen i Krokodillens Gule Øyne, men er likevel forskjellig. Mens den første handler om personer og livshendelser, er Skilpaddens Langsomme Vals mer action/krim. og personene går mer over til å bli ytterligheter.
En bok til å kose seg med når hensikten er bare å bli underholdt! Bedre enn den første boka, blir glad i hovedpersonene. :-)
Noen andre som tenker at denne serien kan tolkes som noe dypere enn lett underholding? Både med denne og den første boka i serien, får jeg en følelse av at alle karakterene er symboler for menneskets vesen - på godt og ondt. I tillegg iblandes inn religiøse ideer/fortolkninger. Er jeg helt på bærtur eller hva mener dere andre som har lest disse bøkene? Jeg har ikke lest nr 3, så ikke røp noe om den til meg :-)