Jeg jobber i bokhandel og driver å leser meg i gjennom forfattere jeg ikke har lest før, og spm selger en del bøker.. :) Dermed var turen kommet til David Baldacci. Og den passer inn i bildet jeg har av amerikanske krim/triller forfattere, litt cowboy på en måte. Grovt språk og mye "skriking".. Men plottet var inteligent og politisk interessant. Våpen produsenten som virkelig mener at verden aldri har vært så trygg som under den kalde krigen for da holder alle seg på matta. Våpen kappløpet er i balanse. Og dette med "fake news" var en realitet allerede i denne boken.. Så kan trygt leses av de som er ute etter amerikans action..
[…] tolv menn iført lange kapper svermet inn. De dro lyddempede våpen frem fra frakken, tok sikte og begynte å skyte. Idet de stormet inn, hadde kvinnen i resepsjonen nettopp løftet telefonrøret for å ringe, men linjen var død. Sekunder senere var hun også det da et prosjektil traff henne i pannen.[…] En middelaldrende analytiker hadde uheldigvis valgt dette øyeblikket til å komme inn i resepsjonen. Et øyeblikk senere lå han død ved siden av sin kollega. Noen av de bevæpnede mennene satte kursen mot kjelleren. Andre gikk fra rom til rom i første etasje, sparket opp dørene og drepte dem som befant seg der inne.[…] Da skrikene nådde Annas bevissthet, trodde hun at noen hadde kommet til å skade seg. Hun spratt opp og løp mot døren. Da hun hørte et dempet brak, skjønte hun ikke med det samme hva det var. Da hun hørte lyden igjen, gikk sannheten opp for henne. Det var noen som skjøt.» Hele sannheten
Nicolas Creel er rik. Veldig rik. Hans personlige formue er på 21 milliarder dollar og stammer hovedsakelig fra Ares Corporation, et kolossalt konglomerat som produserer våpen og annet forsvar-og-krigsrelatert materiell til noen av verdens mektigste land. Selskapets hundre og femti milliarder store markedsverdi og den private formuen, hindrer likevel ikke Creel fra å drømme om enda mer penger. Og han er villig til å starte en verdenskrig for å få det til.
Her kommer Richard Pender inn. Pender eier og driver Pender & Associates, et av verdens beste selskaper i markedsføringens nyeste og mest radikale front- persepsjonsstyring. I motsetning til de fleste i reklamebransjen, betales ikke Pender & Associates store summer for å børste støvet av sannheten eller pynte den, de tar betalt for å skape sannheten. Og Nicolas Creel har spesiell sannhet å selge.
Verdens befolkning, blant dem ei tenåringsjente i Norge (hvor i landet hun er, spesifiseres ikke), blir kjent med denne «sannheten» via en viral video. Videoen, et kort og amatørmessig filmet rop om hjelp fra det som tilsynelatende er en russisk opposisjonell som kaller seg Konstantin, setter i gang raset mot konflikt.
Russland og Gorsjkov, landets leder, blir dømt kun basert på Konstantins ord. Anklagene om forfølgelse av opposisjonelle, blir selvsagt avvist av russerne. De hevder til og med at noen Konstantin ikke eksisterer. Men verden er vant med slik prat fra russerne hver gang de har vært anklaget for brudd på menneskerettighetene. Så ingen tror på det de sier. Eller rettere sagt, nesten ingen.
Anna Fischer, forloveden til Shaw, agenten og helten i flere av Baldaccis bøker, er en av de som stusser over nettsidene og «bevisene» som tytter ut av overalt og advarer mot den røde faren. Som forsker, forfatter og ekspert på internasjonal politikk, er hun trygg på at anti-Moskva-gruppene som popper opp på nettet og i media er tryllet opp. Så hun starter å lete etter en bekreftelse, noe som kan bevise at russerne plutselig ikke har gått av skaftet. Det koster henne livet.
Shaw hadde egentlig planlagt å pensjonere seg fra den overnasjonale sikkerhetsorganisasjonen han jobber for. Bli sivilist. Nyte livet med sin vakre og smarte blivende kone. Men drømmer går i tusen knas når forskningssenteret der Anna jobber blir angrepet av væpnede menn og alle senterets ansatte blir drept.
Knust av sorg og kokende av rettferdig harme, slår Shaw seg sammen med Katie James. En gang var James en velrennomert og prisbelønt journalist. Nå er hun en drukkenbolt som redaktøren er generøs nok til å gjemme vekk i nekrologavdelingen. Det er mens hun skriver om bortgangen og gravferden til en prominent skotsk politiker at Shaw og hennes veier krysses.
James ser i starten på Shaw som en bølle, og Shaw ser på James som en drukkenbolt med farlig penn. Men etter at agenten redder James’ liv og senere- etter at han oppdager at journalisten har en anelse mer integritet enn sine yrkeskolleger, kommer Shaw og James litt motvillige frem til en enighet: oppspore de som massakrerte Anna og kollegene hennes. Han gjør det for å få hevn, hun for å finne en historie som kan redde karrieren.
Ingen av dem vet at Creel og hans hensynsløse leiesoldater observerer og følger hvert skritt de tar. Til de blir lei av å se paret nærme seg hiet og går til angrep.
«Hele sannheten» har en god del kvaliteter en ikke kan la være å sette pris på; den er sjeldent spennende, velplottet, har et par sympatiske helter og en nokså tilfredsstillende slutt. Så mitt «hat» mot boka skyldes ikke at den kommer til kort som spenningsroman, det har med hvordan den omtaler og presenterer muslimer.
Jeg har i en anmeldelse av annen bok, referert til David Baldacci som en ny Tom Clancy, en høyreorientert forfatter som skriver om supergode agenter som forsvarer det supergode USA mot superonde muslimer.
I «Hele sannheten» er skurken en amerikansk milliardær, likevel popper muslimske terrorister og heroinsmuglere opp her og der for å gi vår helt anledning til å lire av seg replikker som denne: «Jeg vet at dere lever omtrent i det niende århundret, men man må ta det enogtyvende århundret inn over seg for å unngå å have på dødscella.»
Skurken sier om muslimer at de er de eneste på planeten en ikke kan stole på med atomvåpen, fordi de- etter hans oppfatning- ønsker døden velkommen mer enn andre. Enda mer latterlig blir det når forfatteren plasserer sunni-terrorister med iranere. Man vet ikke om man skal le eller hive boka mot nærmeste vegg.
Hvis du liker gode spenningsbøker, anbefales denne. For min del blir det nok siste Baldacci-bok jeg leser.