Bokelskere.no

Som rene eventyr fremstår Nikolai Gogols noveller fra Petersburg! Disse fem novellene, Kappen, Nevskij Prospekt, Nesen, Portrettet og En gal manns dagbok, er frodige og absurde, realistiske og fantasifulle. Gogol harselerer med humor og stil over forfengelighet og snobberi, selvhøytidelighet og selvforherligelse. Historiene tar uventete vendinger. Drøm og virkelighet går over i hverandre.

Novellene er skrevet i perioden 1834-42, for nesten to hundre år siden, og er aktuelle den dag i dag. Selv om snobberi og byråkrati har tatt andre former, lever det fortsatt i fullt mon.

Kappen stiller i en klasse for seg. Her følger vi embetsmannen, eller titulærråden, Akakij Akakijevitsj Basjmatsjkin – plaget og underdanig, arbeidsom og sparsommelig. En vinterdag ser han seg tvunget til å gå til anskaffelse av en ny kappe; den gamle er så tynnslitt at den ikke lenger lar seg reparere. Og hva kan ikke et enkelt klesplagg gjøre med en stakkars mann!

Den siste novellen, En gal manns dagbok er en av de første skildringene av schizofreni i europeisk litteratur. En sår og gripende beretning opplevd gjennom den sykes sanser.

Gogol fører et elegant, frodig og lett språk. Han har artige metaforer og passasjer, som ”Og ermene på damenes kjoler! Hvilken ynde! De ligner litt på ballonger som er fylt med luft, så det ser ut som damen kunne lette hvert øyeblikk hvis hun ikke ble holdt fast av sin mannlige ledsager. Et vindpust løfter nemlig en dame like lett og ubesværet som man løfter et glass champagne til munnen.” og ”... på hodet bar hun en gammelrosa hatt, lett som en kremkake.” Ja da, kjønnsrollene lever i beste velgående i 1800-tallets russiske middelklasse.

Flere av novellene vil jeg gi en klar 6-er på terningen. Når jeg likevel ender på 5, er det fordi jeg synes et par av dem ikke når helt til topps. En absolutt leseverdig bok!