Bokelskere.no

En rørende bok, noe "famlende" i begynnelsen.

Boka handler om en kvinne, som har bosatt seg på en strand utenfor New Zealand. Hun har "flyktet" fra livet, fra et kjærlighetsløst ekteskap , traumatisk barndom, og savnet av broren som hun ble skilt fra da hun var en liten pike. Marion Flint som denne kvinnen heter jobber deltid som lege ellers så lever hun et ensomt liv, hun har knapt nok hilst på sin nærmeste nabo George. Marion tilbringer som regel dagene på stranda, den ene dagen blir hun kjent men en liten gutt Ika. Etterhvert som hun blir kjent med han ,oppdager hun at han er et skadet barn både til sinns og skinn. Dette vekker tilbake minnene fra Marion sin egen traumatiske barndom.
Boka skifter mellom nåtid og fortid, og vi får også høre om den dramatiske måten Marion endelig får treffe sin bror igjen.
Marion får omsider lov til å overta ansvaret for Ika, han blir for henne en etterlengtet sønn eller aller helst den broren som hun hadde sånn omsorg for da hun var liten.

Jeg synes boka var veldig skuffende, hadde forventet meg noe bedre etter å hatt lest "La meg synge de stille sanger" Jeg synes ikke at det holder å skrive en bok der mye av innholdet dreier seg om å vekke lesernes følelser for mishandlet barn, det er ikke nok, så lenge hun ikke skriver fra hjertet. Jeg er vanligvis en lettrørt person, og jeg tørket tårene flere ganger da jeg leste "La meg synge deg stille sanger", men denne gangen følte jeg ingenting. Fortellerevnen til forfatteren virket bare så kunstig og veldig forutsigbar.

Ikke så god som hennes to første bøker.

Litt lite "driv" første halvdel, og handlingen kom litt hulter-til-bulter. Tok seg opp mot slutten, og alt i alt en fin bok.

En rørende og vakker historie, om den voksne kvinnen Marion, som møter gutten Ika på stranden, nedenfor huset sitt. Marion blir oppriktig glad i gutten og ønsker å ta seg av ham. Hun oppdager at han er på stranden på torsdager, og begynner å lage suppe på de dagene. Det blir en fast tradisjon, hun lager ulike supper av det hun har, og inviterer Ika hjem. De trives i hverandres selskap. Idyllen blir kortvarig og snart blir det dramatisk. Det viser seg at begge har en vanskelig fortid som vi gradvis får innblikk i. Her ligger spenningen i historien. Ika er taus, og har noen autistiske trekk. Hvor bor Ika, og hva har skjedd med han? Marion har også en hemmelighet. Hva skjedde i oppveksten hennes? Hva var så traumatisk at hun har fortrengt det? Hvorfor har hun oppsøkt ensomheten her på en strand i New Zealand? Hun er svensk men har også bodd en lengre periode i England.
Dette er en historien som gir håp og motivasjon. Alle kan vi føle på motgang, sorg, ensomhet og vanskeligheter i livet. Historien til Ika og Marion viser at et alltid fins muligheter, uannsett hvor håpløst det kan føles. Alle kan vi klare å oppleve lykkefølelsen, vi må ikke gi opp. Håpet bærer oss fremover, og en dag......

Rørende bok.

Anbefales!

jeg hadde store forventinger og ble nok noe skuffet. Denne boken var for usansynlig - her var alt for mye galt til at det ble troverdig.