Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dette vil jeg påstå er et viktig tilskudd til litteraturen om psykisk helse og mentalitet. Gjennom 11 små historier tar Cunningham opp ulike problemstillinger rundt det å leve med en psykisk lidelse i dagens samfunn, hvordan vi behandler hverandre. Om enn litt overfladisk og kjapt får vi et innblikk i både de mørkeste krokene av menneskesinnet, men også om håp og overlevelse. Cunninghams troverdighet som forteller underbygges ved at han også forteller sin egen historie på en åpen og fin måte. Jeg leser gjerne flere slike verk, som eventuelt kunne gått litt mer i dybden(uten å måtte ofre den enkle og forståelige tegne og fortellerstilen av den grunn).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Morten BolstadHilde H HelsethMetteKirsten LundTove Obrestad WøienPer LundAnniken RøilIreneleserIngunnJRandiAEllen E. MartolBeathe SolbergEgil StangelandKristina Jernstrøm LyseboJulie StensethPiippokattaTom-Erik FallaTrude OmaBjørg Marit TinholtNicolai Alexander StyveKjerstiStian AxdalDaffy EnglundelmeEivind  VaksvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMarianne MJan-Olav SelforsHilde Merete GjessingHeidi BAnne Berit GrønbechStig TSvein Erik Francke-EnersenTanteMamieBjørn SturødIngebjørgHeidiNina M. Haugan FinnsonMaikenFarfalle