Bokelskere.no

"Ulvehiet" av Oskar Braaten har stått i bokhyllene mine i veldig mange år. Og det ble en positiv overraskelse. Romanen var hans store gjennombrudd og kom ut først i 1919, senere sammen med fortsettelsen "Matilde" i 1933. Vi befinner oss i Kristiania på slutten av 1800, begynnelsen av 1900-tallet og hovedscenen er en av østkantens leiegårder, nærmere bestemt Urtegata 36.

Livet ses stort sett gjennom Jonny og Matildes øyne fra de er rundt ti år og fremover. Jeg synes Oskar Braaten skriver så nært og levende at jeg formelig kunne føle armoden og håpløsheten som mange av disse menneskene levde under. Det sies at en del av romanen er selvbiografisk, han bodde selv i denne leiegården sammen med sin mor og bror. Faren reiste til Amerika.

Selv om vi får høre om arbeidsledighet, fyll og fordervelse, så er aldri humoren og håpet langt unna. Jeg liker romaner fra eldre tider som skildrer vanskelige levekår så nært virkeligheten det bare går an å komme. Og selv om vår familie aldri var direkte fattige, så kunne jeg lett leve meg inn i disse menneskenes følelser. Anbefales på det varmeste.

Arbeiderklassens leiekaserner på 1800-tallet ble kalt for "gråbeinsgårder", noe som sannsynligvis er hentet fra begrepet "ulvetider." Derav tittelen "Ulvehiet".