Bokelskere.no

LØP, DIANA, LØP!

Jeg har forsøkt å lese denne boka i noen dager nå. Og ja, jeg sier forsøkt, fordi selv om den er lettlest (les: dårlig skrevet, men ikke noe problem å pløye seg gjennom) legger jeg den stadig fra meg fordi den er så grenseløst IRRITERENDE. Den ekstremt kontrollerende mannen som doper ned sin utkårede(!) fordi han mener han, ikke henne, er den som bestemmer når hun trenger søvn og en "time out", for å nevne noe - med andre ord, behandler henne som et uregjerlig barn og ikke en likeverdig partner eller et individ, er frusterende nok.

Så har du hovedpersonen, som til tross for at hun er en av tidenes yngste professorer på verdens mest prestisjefulle universitet, tidvis virker både dum som et brød og ekstremt naiv. Hun forstår ikke andres intensjon og oppførsel - som kunne gitt mening, om tanken var at hun skulle være en superintelligent person uten sosiale antenner, men det er det ikke. "Alle" menn i serien forelsker seg i henne, men dette forstår hun ikke. Hun forstår ikke når hun bruker magi, hun forstår ikke mellommenneskelige relasjoner, hun forstår ikke maktspill og politikk blant skapningene hun er omgitt av.

Jeg kommer nok til å tvinge meg selv til å fullføre boka fordi jeg nå er rundt halvveis, men det er virkelig bare på trass. Virker som de i TV-serien fokuserer ENDA MER på kjærlighetshistorien enn boka gjør, så den eneste grunnen til å se den er eventuelt fordi den er satt til Oxford, og det ser man tross alt ikke så ofte.

Underliggende ligger en eim av misogyni, der den sterke, handlekraftige mannen framheves, mens kvinnen blir svak og dum med en gang hun havner i en relasjon med nevnte mann. Hvor hans truende oppførsel (også voldstrusler) og ekstreme sjalusi bortforklares og romantiseres, hvor skylda for at han "sliter med å kontrollere seg" legges på HENNE. Hvor det impliseres at OM han angriper henne og dreper henne, er det hun som har framprovosert det. Egentlig en ganske farlig undertone, og jeg er så lei av at (unge) kvinner og menn skal fôres med dette narrativet. Slik normaliseres usunne forhold, vold mellom partnere og ekstrem sjalusi.

Uff da... Jeg syntes dette begynte så bra! En intelligent hekse-/vampyrroman som ikke ga leseren alt inn med teskje (kryddermål?), men tok utgangspunkt i at leseren til og med kanskje hadde hørt om Newton. Men så kom kjærligheten... Og det ble så teit!! Selv om de har kjent hverandre i tre uker (og slett ikke har hatt samleie!!), er de blitt ektepar og diskuterer om det er mulig for dem å få barn med en hel hær av teoretisk interesserte tilhørere. Og at han dreper folk, må hun jo bare finne seg i. Han har jo slikt et beskytterinstinkt! Og da må hun jo gjøre alt han sier og gi ham rett i alt også. Skulle bare mangle. Hun kjenner jo ikke sine egne krefter, hun, så hun må jo ha hjelp. Bella, gå hjem og vogg, Diana er faktisk enda verre....

Pesonlig så er jeg egentlig litt lei vampyr bøker og usansynlige forhold, men jeg syns det var en god bok med en del uventede elementer.

Diana Bishop er historiker ved universitetet i Oxford, England, men hun er også en heks. Dianas hekseslekt strekker seg tilbake til hekseprosessene i Salem og vel så det, men i motsetning til resten av sin heksefamilie har Diana vendt magien ryggen. Det var på grunn av sine magiske krefter at mennesker drepte foreldrene hennes da Diana var liten. Grunnet foreldrenes tragiske bortgang bestemte Diana for å velge en tryggere vei, men da hun en dag kommer over et historisk manuskrift som tidligere har vært forsvunnet i århundrer blir det vanskelig for Diana å legge sine magiske røtter bak seg. Det viser seg at det forsvunnede manuskriptet er forhekset og inneholder magiske hemmeligheter. Hekser, vampyrer og demoner har lett etter og kranglet om dette manuskriptet siden tidenes morgen. For å komme til bunns i det magiske manuskriptet trenger Diana hjelp og beskyttelse av vampyren Matthew Clairmont, som hun føler en uvanlig tiltrekning mot.

Denne romanen ble skrevet etter at Deborah Harkness stilte seg selv spørsmålet: ”hvis vampyrer virkelig fantes, hva ville de jobbet med?” Om dette er nok en vampyrbok som surfer på Twilight-bølgen vites ikke, men for min egen del synes jeg denne boka klarer seg fint uavhengig av Twilight-bølgen. Man blir sugd inn i et nytt univers som er spennende fra begynnelse til slutt og venter i spenning på neste bok. Etter min mening har Alle sjelers natt det jeg savnet i Twilight-bøkene, dybde og et større univers.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg kjøpte denne boka. Jeg har vanligvis ikke særlig sans for hekser og vampyrer, men man vil jo gjerne prøve noe nytt. Etter å ha lest ca 1/3 av boka orket jeg ikke mer. Dette var vel omtrent så kjedelig og intetsigende som en bok kan bli. Ikke det minste drama heller (i alle fall ikke så langt som jeg har lest). Dette må være en bok som kun er for de spesielt hekse- og vampyrinteresserte.

Er en fan av å lese Fantasy/Romaner. Så dette var en ren klassiker, gleder meg til andre bok er i hendene mine å i øyesikte slik at jeg få vite mer om hva som skjer.

Ser jo at denne kan være populær, men for meg ble den litt for enkel. Klisjeer og et litt for usannsynlig forhold mellom karakterene.