Bokelskere.no

Nej då jag har inte läst den här 1920 sidor tjocka härliga faktaboken från pärm till pärm, men jag har köpt den idag och bläddrat i den. För mig som pratar norska med en del Halling i och med svensk accent är detta en guldgruva att ösa ur. Älskar en del norska ord som inte finns i svenskan såsom geländer, gebiss, kjapp och bekar, har en del svårigheter med ord som betyder så helt olika saker på norska och svenska såsom anmäla, kasse, mugg och anledning så det ska bli spännande att kunna slå upp och läsa om dessa och andra saker som dyker upp efter hand.

Boka er jo fantastisk interessant. Men bruksverdien reduseres kraftig av at du ikke kan gå inn på ordet direkte alfabetisk. Mitt terningkast reduseres derfor også etter en tids erfaring.

En skattkiste for språkelskere

Jeg elsker ordbøker, og Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona seilte elegant inn på favorittplass!

En omfangsrik ordbok som forteller om mer enn 12 000 norske ord – deres avstamning, opprinnelse, slektskapsforhold og betydning. Å studere ordenes historie, deres opprinnelse og vandringer gjennom tid og land, er i seg selv artig og inspirerende. Det gir en dypere forståelse for ordenes betydning, og er til stor nytte for alle som beflitter seg på å skrive presist og korrekt. Det er en myte at norsk er et fattig språk. Innflytteren Caprona hjelper oss å se rikdommen i språket vårt!

Her finnes mange godbiter. Jeg tar med et par som bør ha spesiell interesse for bokelskere: bok: samling trykte ark som er innbundet (…) fra norrønt bök-: trolig beslektet med det norske plantenavnet bøk siden germanerne skrev orakelstaver på trestykker av for eksempel bøk.(…) På flere språk stammer ordet ”bok” og andre samlinger av skrifter fra det materialet man skrev på.” Vi får så flere eksempler på uttrykk for ”bok” ut fra det materialet som er brukt i fremstillingen.

”lese: forstå skrift, studere osv. Av norrønt lesa ”plukke, samle; lese”, avledet av germansk lesan- ”samle, lese”. Betydningsutvidelsen fra ”plukke, samle” til ”lese” (det vil si ”samle bokstaver til et ord”) skyldes påvirkning fra latin legere ”plukke, samle, lese”. (…) Dette finner vi også i litauisk - lèsti ”hakke, plukke, samle opp (med nebbet).

Flere ord følges av utdypende historisk informasjon. Under for eksempel ”lese” får vi vite at den gamle indoeuropeiske kulturen opprinnelig var en muntlig kultur. Indoeuropeerne ble kjent med skriftspråket gjennom kontakter med folk fra Midtøsten, men beholdt sin skepsis mot det skriftlige i flere hundre år.

Boken er organisert etter hovedtemaene: mennesker, naturen, dyrelivet, hverdagen, samfunnet, noen yrker og fag, språket. Jeg forstår forfatteren begrunnelse for denne inndelingen, samtidig gjør den det litt tungvint å slå opp. På den annen side inneholder boken et fullstendig stikkordregister som er til god hjelp.

Caprona serverer ikke bombastiske påstander. Han drøfter gjerne flere mulige betydninger av et ord, og flere mulige utviklingsveier. Dette styrker bokens troverdighet og gjør den enda mer spennende. Den er, så langt jeg kan bedømme, et grundig og gjennomarbeidet verk. Caprona arbeidet med boken i syv år, hvorav ett med korrekturen. En imponerende bragd!

Det hører med til historien at de Caprona ikke kom til Norge før i 1985. Hans mor er svensk, hans far fransk-amerikansk, og han vokste opp i Italia. Han snakker flytende fransk, italiensk, engelsk, svensk og norsk, og har studert latin og nygresk - en mann med et usedvanlig godt språkøre og evne til systematisk arbeid.

En liten morsomhet til slutt: ”troll av norrønt troll av omdiskutert opprinnelse, kanskje beslektet med middelaldertysk trol(le) ”uhyre, spøkelse, troll, grov person”. Så er trollene kanskje ikke er så urnorske som vi liker å tro!

En skattkiste og et must for enhver som er interessert i språk!