Jeg er ikke imponert... Andre del av bok en var ganske bra, så denne skuffer meg. Akkurat nå under halvtimen etter at jeg avslutta boka er jeg dritt lei evinnelige beskrivelser av faner, silke og juveler. Det er jo snaut nok folk i bøkene, jada, et enormt persongalleri som etterhvert kommer til å bli over tusen navngitte personer, flate, kjedelige karakterer, og kommer det en interessant person inn varer fortryllelsen i to sider... Dette er ikke en "typisk fantasy", dette er intriger og altfor mange annenhånds kjennskap til hendelser og en hel masse ord og renker uten at det skjer noe, slik at mye oppfatter jeg bare som ryktespill. En fantasyens hotell Cæsar, for å si det rett ut, og denslags har jeg aldri hatt tålmodighet med.
Det er ordentlig synd, for dette er en spennende verden og deler av det som skjer er aldeles glimrende skrevet. Her og der stusser jeg på oversettelsene og språkvasken har vært under pari, det er såpass ille at jeg angrer på å ha kjøpt bøkene på norsk og kastet bort penger på de innbundne utgavene, på tross av minimal kostnad. Ett ord til å summere opp: SKUFFA!!
bøkene blir bare bedre og bedre. Du lærer å kjenne hver karakter mer inngående. det skaper en god leseopplevelse. Er nå godt i gang med neste bok dragenes dronning. Martin skriver glimrende. Bøkene vil alltid overgå tvserien.
Boken er det jeg tenker på som typisk fantasy. Utrolig mange synsvinkler som gjør at man greier å binde sammen en voldsom historie som skjer geografisk, klassemessig og tidsmessig spredt. Et enormt persongalleri, og mange endimisjonale personer, men også noen som er fint penslet ut. Når det er sagt, det er ingen tvil om at det er historien i seg selv som er hovedpersonen, ikke personene. Boken er også preget av et voldsomt visuelt språk, nærmest mot min vilje dukker det opp bilder i hodet mitt av Daenerys med dragene rundt seg.
Med så mange personer finner man fort sine favoritter. Selv kjenner jeg meg godt igjen i dvergen Tyrion.