Tønseths melankolske skrivestil i disse fem novellene kan man lett kjenne igjen fra hans tre romaner om kommunisten Hilmar Iversen. Igjen dreier det seg om menn som tilsynelatende har kommet inn på et sidespor i livet. De har beholdt evnen til å observere og reflektere, men kanskje uten å delta så mye. Typisk er ungdommen som drar til Spania i 1937 for å slåss for Republikken, men blir torpedert og må reise hjem uten å ha vært i kamp. Det er likevel en sterk fortelling med en overraskende slutt. Kanskje ikke rart at melankoliens diktere Beaudelaire og Thomas Mann (Døden i Venedig) begge blir grundig sitert.