Bokelskere.no

Den tredje boka i Bjørn Beltø-serien bringer hovedpersonen til ruinene av Babels tårn. Denne boka er et steg i riktig retning, og er mer helhetlig enn Paktens voktere. Den nærmer seg Sirkelens ende nivå.

Likte boken veldig godt. Var spennende å se hva som skjedde med Bjørn Beltø gjennom vandringen hans til svarene. Var også interessant å vite historien til en av de andre karakterene i boken. Ble litt små rart når fantasy kom inn i bildet og ting gikk ut av kun krim sjangeren. Bortsett fra det, bra bok.

Nei dette var skuffende av Tom Egeland. Denne tredje romanen om Bjørn Beltø fenget desverre ikke. Var jo bygd opp helt etter samme lest som de to første, selvom selvfølgelig "gåten" var annerledes, og så spektakulær at det ble tåpelig. Begynnelsen, og siste del av boka var sånn noenlunde grei, men hoveddelen av boka var veldig lite engasjerende, måtte skumme litt innimellom for å komme gjennom. Storyen virket lite troverdig, og hverken Beltø eller resten av perongalleriet trigget interessen i nevneverdig grad,

Denne boka har dei fleste ingrediensane som skal til for å bli ei spenningsbok eg liker. Ein småvittig og sjølvironisk antihelt, samanfletting av fleire handlingar, sprang i tid, eit spanande mysterium som skal løysast, og masse, masse faktaopplysningar bakt inn i plottet.

Likevel rotar Egeland det litt til med oppskrifta, dette er nok den svakaste av dei Beltø-bøkene eg har lest hittil. Den er ikkje direkte dårleg, det er berre det at eg sit med kjensla av at den kunne ha vært så mykje betre. Utan å røpe for mykje, så følte eg at mesteparten av kruttet var brent opp halvvegs i boka. Og avslutninga tok ei vending som blei litt for søkt etter min smak.

Men du verden, her er mykje bra også. Det er langt frå kjedelig eller uinteressant å vere med Beltø på tur. Egeland virkar å ha lagt ned mykje arbeid i å setje seg inn i religionshistorie, og eg høyrer til dei som liker å fundere på kva som er fakta og oppspinn i slike romanar. Boka er i tillegg lettlest, det er også ein kunst.

Så håper et at Egeland held fram med å skrive bøker om Bjørn Beltø. Eg kjem nok til å lese alle han finn på å gi ut.

Her er min anmeldelse av Lucifers Evangelium (Ekstern lenke)

Tom Egeland er flink til å skape interesse for arkeologi. Men Bjørn Beltø har tapt seg synes jeg, språket er for gjentagende, handlingen går lite framover, klarer ikke å skape spenning og det hele blir for fantastisk. Egelands "misjon" for å avkle religionene skinner igjennom.

Jeg ble tiltrukket av handlingen i denne boka, rett og slett det tematiske, jeg likte nemlig Dan Brown, jeg interesserer meg for bibelhistorie og simpelthen elsker konspirasjonsteorier. Det som imidlertid ødela endel av leseropplevelsen her var fortellerstilen og de manglende litterære kvalitetene. Her føler jeg meg virkelig undervurdert som leser; ærlig talt, jeg behøver ikke gjentatte oppsummeringer av teorier og stadige oppramsinger av ting som har skjedd, jeg har da en viss hukommelse og evne til å asossiere. Et rimelig kraftig irritasjonsmoment, dette. I tillegg er handlingen temmelig forutsigbar og Bjørn Beltø går meg på nervene, jeg føler absolutt ikke noe mer for ham. Hadde det ikke vært for den usannsynlig kule twisten (Ouha) ved romanens slutt ville boka rett og slett sugd littegrann. Redda deg inn der, Egeland. Grei, lettlest underholdning for en avslappet hjerne.

En helt ordinær spenningsroman. Helt til alt raknet fullstendig med setningen "Hans navn var Oüäh, og han kom fra verdensrommet"...