fantastisk bra bok!
Kastet meg over denne etter å ha lest Senõr Peregrino - herlig bok, men som mange andre klarte jeg ikke å godta den slutten, men men ....
Cecilia Samartin har en lesestemme som fenger de fleste, måten hendelser blir fortalt på er unikt og ikke så mange som kan måle seg opp til.. Det samme gjelder i La Peregrina som er oppfølgeren av Senor Peregrino. Var koslig å sette seg ned med denne boken og lese mer om Jamilet og Senor Peregrino og itileg få litt mer innblikk i Senor Peregrinos store kjærlighet.
Boken byr på mange overraskelser, man kan fort felle noen tårer, bli forbauset, le litt og rett og slett kose seg. Som alle andre som skriver om denne boken sier så er slutten d som kan ødelegge boka fordi man sitter igjen med en føelse av å ikke forstå no som helst. men om man ser bort ifra den så er boka en av de bestes som byr masse på seg selv. Velger derfor å gi denne boken en 6'er. Anbefaler å lese denne om du har lest Senor Peregrino!
Jeg liker fortellerstemmen til Cecilia Samartin, og synes hun skriver spennende historier. Lett å lese og like...
Slutten ødela hele boken.
Denne er vel kanskje mest en kommentar, heller enn en bokomtale.
Jeg gir denne boken terningkast 4, selv om Cecilia Samartin er blant mine favoritter (har gitt høyere terningkast til henne før). Jeg koste meg veldig med denne boken. Etter å ha lest Senor Peregrino, var det hyggelig å treffe Jamilet igjen, og få vite mer om Rosa. Cecilia Samartins fortellinger som sukkertøy, søtt og klissete. Man må være villig til å ledes inn i svulstige og fantasirike fortellinger. Hvis man er klar for det, kan det være ren nytelse å lese. Likevel er historien egentlig ikke helt overbevisende. Boken har heller ikke noe spesiell litterær tyngde. Slutten på boken var også veldig merkelig. Ser det er mange her inne som skriver at de ikke skjønte slutten. Likevel er det altså noe fascinerende med Cecilia Samartins univers, som fenger og forfører!