Gro Dahle er forfatter, og det skinner gjennom at hun er hakket mer opptatt av det spåklige enn av det musikalske ved «Juba Juba». Det er et greit utgangspunkt for en som jobber med ord og ikke toner i det daglige. Jeg liker at hun ikke er ukritisk hverken til musikk eller tekst, for denne platen er langtfra perfekt (alle vet jo at det er «Fiskeputdding! Lakrisbåter!» som er duoens egentlige mesterverk, og det tror jeg kanskje Dahle er enig i selv om hun ikke sier det rett ut). Alt i alt en god oppsummering av platens betydning og tilblivelse, og et nydelig intervju med Øystein Dolmen.