Jeg pleide å være fan av Picoult, men denne gangen blir det rett og slett for mye.. Den vakre unge Paige har fått drømmemann, hus og barn servert i fanget, men må ut for å finne seg sjæl og sin forsvunnede mor før hun kan bli lykkelig. Det som sikkert skulle være en sterk og følsom kvinneskikkelse fremstår mest som en hormonell tenåring i ammetåka som kryper sutrende på hender og knær for å få den kjekke suksessfulle mannen sin tilbake. Mannen som hun i utgangspunktet ikke passet sammen med, og hatet livsstilen til.
Det positive med boken er at den fjerner enhver lyst man måtte ha til å få barn.
