Elendig bok som postulerer at samme hvor lurvete du lever, står det alltid en førsteklasses mann parat til å danne par med deg. Flaut og dumt, og så de evinnelige Shakespeare-sitatene så vi skal få med oss at forfatterinnen ikke er så blåst som boken hennes tyder på.
Personene er et pinlig utvalg: Den eldste er pertentligheten selv. Den yngste er en flokse som ikke engang sørger for å være ren under neglene, men unge skal hun ha seg, enda hun knapt kjenner faren. Selvsagt står en solid kar i hjembyen og bare venter på å bli kjæreste med henne.
Søster nr 2 flokser med en gift nabo og har i tillegg begått underslag. Intet mindre enn en ung attraktiv prest til henne.
"Røpe noe fra handlingen"? Hvordan skal en ellers skrive en omtale? Omtalen som allerede står, beskriver jo handlingen.