Bokelskere.no

Jeg har lenge gått og tenkt på at jeg må få lest The Song of Achilles av Madeline Miller. Gresk mytologi har alltid fascinert meg, og historien om Akilles og den trojanske krigen er en av de mest kjente av mytene. Akilles er en fascinerende skikkelse, som jeg har hatt lyst til å lære mer om, og selv om The Song of Achilles ikke er hundre prosent riktig i forhold til de originale mytene, ga den et nytt innblikk i hans karakter, som var med på å gjøre ham lettere og forstå for min del.

Vi ser historien gjennom Patroklos øyne. Han er Akilles' beste venn, og i denne versjonen av myten mer enn det også. Det er faktisk uenigheter blant de gamle grekerne om hva som egentlig var forholdet mellom Akilles og Patroklos. Xenofon er en av dem som mente at forholdet kun var platonisk, mens Platon, på den andre siden, mente at forholdet var modellen for romantisk kjærlighet, og forholdet mellom Akilles og Patroklos skal ha inspirert Aleksander den store og hans nære forhold til vennen Hefaistion. The more you know...

I hvert fall, så fører denne synsvinkelen til at vi får se en annen side av Akilles enn den vi ser i mytene om den trojanske krigen, hvor han som regel kun blir fremstilt som en arrogant drittsekk. Det var han til tider, men det må ha vært andre sider ved ham også siden Patroklos stod ved hans siden hele tiden. Det er disse sidene vi blir kjent med i The Song of Achilles. Den menneskelige Akilles. Det er med på å forklare hvorfor Akilles handler slik han gjorde i den trojanske krigen, og forholdet mellom ham og Patroklos forklarer mange av valgene han tar.

The Song of Achilles er en utrolig trist bok, og jeg gråt så mye mens jeg leste den. Jeg kjente historien om Akilles før jeg startet boka, og visste dermed hvordan den kom til å ende, og det gjorde den egentlig bare mye tristere. Greske myter er egentlig generelt sett ganske triste, og myten om Akilles er intet unntak.

Boka er utrolig vakkert skrevet, og skrivestilen passet utrolig godt. Det er Patroklos som forteller historien, og han har en enkel måte å fortelle på, som likevel er veldig poetisk. Det gjør at The Song of Achilles er lettere tilgjengelig enn mange av de greske mytene, som er skrevet med ganske innviklet og tungt språk. I tillegg virket boka mer personlig, og det ble lagt vekt på de menneskelige delene ved myten og også ved Akilles, som er halvgud. Patroklos så mennesket Akilles, og ikke halvguden, som mange andre så.

Så langt i år er The Song of Achilles en av mine favoritter, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.