Bokelskere.no

Veksler mellom å være fascinert og oppgitt over hovedpersonen Hilda i boken. Artig å få et innblikk inn i livet som kammerpike, men dessverre ble boken litt for langdryg.

Jeg har lest et sted at Cecilie Enger liker å gå inn i særegne kvinneskikkelser og prøve å forstå og skildre dem. Det gjorde hun med fotografen Ellisif Wessel i «Himmelstormeren» i 2007, og det gjør hun med Hilda Cooper i «Kammerpiken» fra 2011. Det er et veldig spesielt miljø og kvinnesinn vi blir ført inn i her. Hilda Cooper kom til Norge som dronning Mauds kammerpike i 1926, og hun ble boende på slottet også etter dronningens død og til hun selv døde i 1992! Hennes livsoppgave var å tjene dronningen ved å ta hånd om hele hennes garderobe og sørge for at hun til enhver anledning hadde et passende antrekk. Man skal ha et ganske spesielt sinn og innstilling for å vie hele sitt liv til en slik oppgave, selv lenge etter at det egentlige objektet for omtanken var borte. Skjønt det var egentlig ikke dronningen som fikk hennes hovedomtanke, det var vel så mye klærne i seg selv, - stoffene, fargene, tilbehøret og systemet de ble oppbevart i. Jeg tror man vil kunne kalle henne en kvinnelig nerd på det området, - av en eller annen grunn har jeg inntrykk av at den betegnelsen oftest brukes om gutter med mer teoretiske interesser. Cecilie Enger klarer faktisk å gå inn i Hilda Coopers sinn og skildre henne sånn at vi på et vis forstår henne. Og hun gir oss også en skildring av tjenerskapets liv på slottet som bringer tankene til Downton Abbey og ikke minst til «Resten av dagen», - og det midt i Oslo!
Jeg hørte boken som lydbok (hoppet på gratistilbudet til Fabel!) hvor Gisken Armand leste. Hun ga Hilda en litt hard og «firkantet» stemme, og jeg lurer på om Hilda hadde fremstått litt annerledes for meg hvis jeg hadde lest den selv, - hadde hun virket mer forsiktig? Det er vanskelig å si når man ikke har teksten foran seg, men det er en interessant tanke, hvor stor betydning en opplesers stemme har for hvordan man opplever personene. Men Gisken Armand hadde nok lest boken og visste hva hun gjorde!
Boken ga en interessant skildring av et spesielt sinn og liv, men det var jo ganske traurig, og den klarte ikke å gripe meg mer enn at jeg lar terningen ende på fire, etter å ha vippet mot fem.

MEN, etter å ha tenkt meg om en gang til, høyner jeg til fem! Enger har klart det hun satte seg fore, å forstå og forklare hvordan noen kan velge å leve et slikt liv, - at det var traurig, har jo ikke noe med kvaliteten på boken å gjøre!

Har träffat författaren men avbröt läsningen detta till trors eftersom jag tyckte att boken var tråkig.
Nu ska jag göra ett nytt försök eftersom jag gillade henne som person...

Hilda - Kammerpike
Hadde ikkje dei heilt store forventningane til denne, og det var like greit.
Enger fortel om Hilda Cooper som i 1926 kjem til Oslo for å arbeide for dronning Maud som kammerpike.
Eg er ikkje spesielt oppteken av livet ved hoffet, men, hadde likevel venta meg litt meir enn dette.
Opplevde innhaldet som oppstykka og lite engasjerande. Eit liv som er så sterkt prega av kjolar og staffasje verka kjedelig på meg. Men, det må ha vore viktig for Hilda Cooper, sidan ho valde å forsake ganske mykje etterkvart for å bli i jobben.
(Må elles tilstå at det var namnet på hoffdama som fekk meg til å kjøpe boka.... :-D)
Min kar: 3 ..og den er svak

les mer her.