Bokelskere.no

Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Unbecoming of Mara Dyer, men det tok ganske lang tid før jeg fant den i butikken, tror muligens jeg bestilte den på nettet, og så tok det enda lenger tid før jeg fikk lest den. Shame on me... Da jeg endelig fikk lest den, likte jeg den veldig godt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forestilt meg at The Unbecoming of Mara Dyer kom til å handle om. Ofte har jeg noen tanker om hva en bok handler om før jeg har begynt å lese den, men når det kom til The Unbecoming of Mara Dyer, var jeg ikke sikker i det hele tatt. Slik boka var, var i hvert fall ikke det jeg hadde sett for meg. Den overasket meg flere ganger, og det var vanskelig å gjette seg til hva som kom til å skje.

Til tider var The Unbecoming of Mara Dyer skikkelig creepy. Det var av og til vanskelig å skille Maras fantasi fra virkeligheten, og det skapte en ekkel og surrealistisk stemning. Hva skjer faktisk, og hva er bare en del av Maras overaktive fantasi? Det var også disse delene jeg likte best.

I tillegg fikk man sakte, men sikkert vite hva som hadde skjedd i ulykken, og det ble mer og mer ubehagelig. Det var så spennende å se, men det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi det ble for mye. For creepy. Likevel brukte jeg ikke lang tid på boka. Tre dager, tror jeg.

Michelle Hodkin har skapt et veldig solid persongalleri, og jeg merket fort forskjellene mellom karakterene. Ikke alle var hundre prosent tredimensjonale, men det var fordi vi fikk historien gjennom Mara, som forteller i førsteperson.

Til slutt vil jeg bare si at coveret er nydelig. Det var coveret som fanget interessen min, og det passer til boka. Det er like creepy, haha.

The Unbecoming of Mara Dyer er en veldig god bok, og jeg gleder meg til å lese resten av trilogien.

Innlegge ble opprinnelig publisert på bloggen min.