Oj, for en bok! Hadde ingen forventninger da jeg begynte å lese denne. Jeg tenkte litt fordomsfullt at dette var nok en melankolsk oktoberbok i sakte tempo. Det var den for så vidt også, men den var annerledes. Den minner på sitt beste om Thure Erik Lunds bøker, og den har et poetisk lekent språk. På sitt verste blir den kanskje litt uklar og vag, og jeg savner at noen karakterer tas opp igjen mot slutten. Men så er dette ikke en tradisjonell bok heller.