Desiland er en roman som på den ene siden har en god fortelling å by på, og på den andre siden blir den litt for lang når den hele tiden beveger seg relativt stille og rolig.
Jeg vil tenke at denne romanen har noe å si i det flerkulturelle samfunnet Norge, og mange minoritetsspråkliges følelse av mangel på tilhørighet i så vel Norge som opprinnelseslandet.
Og ikke minst tilhørigheten til familien.