Et must for alle som lider av islomani!

Kirsti MacDonald Jareg (f. 1966) er en norsk psykolog og forfatter med skotske aner. Hun har bodd både i Norge, Skottland, Sverige og Botswana. Hun har tilleggsutdannelse innenfor sosialantropologi og sakprosaskriving, og har tidligere publisert reise- og historieartikler i flere medier. For tiden skriver hun på en reiseskildring fra Irland.

Da jeg kom over denne boka tenkte jeg "søren heller!" "At jeg ikke kom over den før mannen min og jeg reiste til Shetland, Orknøyene og Hebridene tidligere i sommer!" I ettertid vet jeg ikke helt, for det var faktisk vel så fint å lese denne boka etterpå."Øyene i vest" er nemlig ikke noen reisehåndbok. Samtidig skaper den et reisesug av en annen verden for den som leser boka, som inneholder de mest fantastiske fortellinger om forholdene ute i havgapet i Skottland.

"Øyene i vest" utkom i 2011, og de drøyt fire hundre sidene er sånn noenlunde likt fordelt på de indre hebridene, de ytre hebridene, Orknøyene og Shetland. Det temaet som går gjennom boka som en rød tråd er selvsagt hvordan det er å leve på disse øyene, der forholdene er nokså gjennomsiktige og intime. Det er ikke for alle å klare livet her ute i blæsten, selv om forholdene har blitt bedre etter hvert som husene har blitt varmere og fergetidene er blitt hyppigere. Den som tror at det er romantisk å bo på en forblåst øy, får virkelig korrigert sin oppfatning. Som en innflytter sa det så treffende: Det beste med å bo ute på de skotske øyene, er at alle kjenner alle. Det verste er imidlertid at alle kjenner alle ... Så dersom man tror at man kan flytte til en liten skotsk øy for å gjemme seg bort, må man tro om igjen. Privatlivet blir helt transparent der ute i havgapet.

Det er sjelden jeg tar så store ord i min munn, men denne boka bergtok meg fullstendig! Jeg vet allerede nå minst to ting: jeg kommer til å lese denne boka om igjen og jeg kommer til å dra tilbake til disse øyene!

Jareg er inne på det selv, og jeg har eksakt det samme ønsket: nemlig at det skal åpnes en fergeforbindelse mellom f.eks. Bergen og Shetland i sommerhalvåret! Dette kommer til å bety enormt mye for lokalbefolkningen - spesielt for Shetland, men også for andre øyer som har fergeforbindelse til Shetland. Her snakker vi bærekraftig øy-utvikling, der kontrollert turisme er en nødvendig del av det hele. Slik det er i dag er Shetland og Orknøyene, og kanskje i særdeleshet de ytre Hebridene, veldig eksotisk og nokså utilgjengelig for de fleste. De turistene vi traff da vi var på vår rundtur var i grunnen folk som var født der men som hadde måttet flytte til fastlandet for å få seg jobb, og som vendte hjem igjen hver eneste sommer.

Dersom du har et ønske om å finne ut mer om de skotske øyene, er Kirsti MacDonald Jaregs bok et must! Her finner vi en fortellerevne av de helt sjeldne, og hun har en herlig og tankevekkende tilnærming til historiske "fakta". Det er seierherrene som dikterer historien, og den er som regel farget av et ønske om å fremstille seg selv edelmodig og de andre grusomme. Hva er sant, og hva er oppdiktet? Det vet vi faktisk ikke. En sunn skepsis er likevel på sin plass, og dette elementet er med hele veien i Jaregs bok. Jeg gleder meg allerede til hennes bok om Irland! Det er nemlig upløyd mark for mitt vedkommende.

Denne boka anbefaler jeg sterkt for alle som lider av islomani! Løp og kjøp!

Her kan du lese resten av min bokomtale:

http://rosemariechr.blogspot.no/2016/08/kirsti-macdonald-jareg-yene-i-vest.html

Det finst så mange stader ein kan utvikle lidenskap for. Sjølv om hovudaksane i livet mitt i så måte er Vardalsåsen, Jotunheimen, Roma og Granada, samlar eg ivrig på skotske øyar. Dei på vestkysten, altså, dei som Kirsti Jareg har skrive bok om: Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland. Eg hørte henne i radioen i 2007 rett etter at eg hadde komme heim etter ein ferietur på dei ytre Hebridane; ho vart intervjua om reisene sine der og bokprosjektet som ho var i gang med. Så kom forfattaren i hamn – i fjor haust. Å lese boka vart å reise dit på ny og lære om fortid og samtid der vest:

Boka er på godt over fire hundre sider. Dette slår ut på to måtar: Fyrst og fremst får lesaren ei grundig innføring i både stort og smått. For ein som har reist mykje i området, gjer det godt å kjenne seg att, oppleve lukter og lydar på ny og bli mint om vakre landskap, ville stormar, skummande ølglas og hyggelege menneske. For det er ikkje måte på kva Jareg finn ut og kan fortelje om. Ho gjer øyane levande ved å trekkje fram folk, stader og episodar i historia, både den norrøne og den nye. Ho er med det meste av tida og gir stoffet eit personleg preg utan å bli privat (ho er halvt skotsk, men styrer for det aller meste utanom slekt og familie). Samtidig er det ikkje til å komme forbi at detaljane fungerer best nettopp når lesaren kjenner seg att og opplever å få utvida eit kjent perspektiv. Når Jareg skriv om stader der eg dessverre ennå ikkje har vore, når ikkje opplevingane mine av stoffet like store høgder. Dette blir i alle fall min eigen reaksjon.

Bortsett frå i eitt tilfelle: Kirsti Jareg har til og med vore ute på St. Kilda, sju mil frå Lewis og North Uist, så langt ut mot det amerikanske fastlandet som det går an å komme frå Skottland, og skildrar natur og historie slik at sikkert fleire enn denne lesaren får enda større lyst til å dra dit.

Godt skriv ho òg. Ho er eigentleg psykolog, men har, skjønner eg, brei erfaring også frå andre fagfelt. Ho skapar nesten sin eigen sjanger – ingen reisegaid, inga reiseskildring, inga historiebok, inga essaysamling, men Øyene i vest blir ein frodig syntese av alt dette. Språket verkar gjennomarbeidd; det er berre ein overdriven bruk av setningsfragment som av og til blir litt slitsam. Stiltonen er variert, og det er tydeleg at forfattaren veit kva ho gjer når ho skal formulere seg. Boka ville dessutan ha tent på ein klarare struktur innanfor kvar hovuddel, for av og til flyt underkapitla saman utan klare overgangar når nytt stoff kjem inn.

På den eine sida: Litt i meste laget, kanskje, men på den andre: Ein treng ikkje å sluke alt på éin gong; ein kan nyte det som ein alt har eit forhold til, ein kan ha boka med seg på reiser og ein kan bruke henne som etterarbeid når reisa reint fysisk er over. Ein fascinerande del av Europa er det ho viser oss, så nær oss og samtidig så særeige.

Den som vil høre Kirsti Jareg fortelje om øyane, kan gå inn på ei nettside som forlaget har.