Lest for lengesiden.
Detter er faktisk en av de ytterst få bøkene jeg har lest to ganger.
Og begge gangene er en god stund siden. Men jeg husker følelsen, som (litt) opprørsk tenåring å lese denne boken. Måten den er skrevet på, noe jeg aldri får før hadde sett/opplevd. Boken (som jeg husker den), er rå og naken, det gjorde inntrykk, den likefremme og sterke staheten som forfatteren formidler.
Og ikke minst gav meg et innblikk i en rusavhengigs verden, lenge før jeg viste at det var slike mennesker jeg kom til å jobbe med.
Jeg husker mest av alt følelsen forfatteren formidler, den opplevdes ekte og ærlig på en måte jeg sjelden siden har lest.