Jeg skal innrømme at denne boka ble plukket ut av hylla på biblioteket på grunn av den beskjedne tykkelsen. Jeg er glad i krimbøker av Agatha Christie-format, og med sine snaut 180 sider var denne perfekt. Men å bli plukket ut av hylla er jo ikke nok – for å bli med hjem må også baksideteksten fenge, og det gjorde denne her. Jeg har ikke angret.
Dette er en moderne politiroman – for ikke å si lensmannsroman. I tillegg til å følge etterforskningen, følger vi også hovedpersonen – lensmann Mikkel Holo – privat. Dette er noe jeg vanligvis ikke er glad i, men Holo er en så vanlig og sympatisk person at her er det helt greit. Gjennom hans øyne får vi også blikk (og tilbakeblikk) på lokalsamfunnet.
Handlingen er lagt til turiststedet Flåm i Aurland, et sted jeg selv nylig har besøkt som turist på sykkelsetet. Det lille turiststedet er en fin ramme om en krimroman. At boka er skrevet på nynorsk bidrar til at den virker mer autentisk og ekte.
Forfatteren bruker en fortellerteknikk der vi i begynnelsen av hvert kapittel også følger gjerningsmannen, en teknikk jeg syns fungerer greit i denne boka.
De siste par titalls sidene har ”pageturner”-kvalitet, og selve avslutningen er ikke dårligere.
Forfatteren Kai Martin Brekke har skrevet to bøker til etter denne, med samme lensmann Mikkel Holo som hovedperson: ”Dødeleg arv” (2008) og ”Kald Finale (2011). Disse er tilsynelatende ikke så lette å få tak i – finnes ikke i et eneste bibliotek i hele Vestfold. Men jeg skal nok klare det, for denne boka, som for øvrig er fra 2006, var en så positiv overraskelse at det er verdt litt strev.