Bokelskere.no

Jeg ble forundret da jeg så hvor få bokelskere som følger Kameliadamen, en så kjent tittel som har gitt opphav til opera og filmer. Man kan godt innvende at boken hører en annen tid til, både tematisk og språklig, og spørre seg om den har relevans for dagens lesere. Jeg oppfatter spørsmålet om en kurtisane (luksusprostituert i dag, callgirl i min ungdom) kan komme seg ut av situasjonen og leve i et «rent» kjærlighetsforhold, som et hovetema. Eller som jeg leste i forbindelse med en oppsetning av Verdis «La Traviata» (som bygger på boken) – om konvensjoner som dreper kjærligheten. Begge fortsatt aktuelle temaer.

Boken er lettlest, underholdende og velskrevet. Jeg begynte etter hvert likevel å bli litt lei av Armand Duvals umodne, melodramatiske og selvhøytidelige valg. Valg som ikke akkurat gjør livet enklere for hans stakkars, elskede Marguerite Gautier. Mange av hans dilemmaer var antakelig høyst aktuelle, etiske problemer på 1800-tallet. I dag vil vi vel smile litt av dem.
Og stadig like pussig å lese om disse «fattige» adelsmennene, totalt fremmed for å arbeide for de pengene de så sårt trenger.

Kameliaene måtte jeg slå opp, de minner om vår rododendron, og ble overrasket over at en blomst faktisk kan synes så sensuell. Neppe et tilfeldig valg. En liten artighet. Marguerite gikk i teateret hver aften og hadde alltid med seg en stor bukett av disse blomstene. «I fem og tyve av månedens dager var kameliene hvite, og i fem var de røde. Ingen kjente grunnen til denne variasjonen i farger, og jeg nevner den uten å kunne forklare den.» (s 10).
Kurtisanens budskap var vel tydelig nok :-)

I Kameliadamen spiller boken Manon Lescaut av Abbé Prévost en rolle. Overraskende viste det seg at i min utgave, Cappelens forlag 1951, finnes begge bøkene. Jeg oppfatter at sistnevnte er en tilsvarende historie.

Terningkast er vanskelig. Jeg tror ikke det kan bli mer enn 4, selv om boken er absolutt lesverdig. Andre kan vurdere det annerledes, men jeg oppfatter karakterene for grunne for 5-eren.
Anbefales likevel!

PS.: Det er en feil på boksiden. Kameliadamen er skrevet av Alexander Dumas d.y., ikke d.e.. "Vår" forfatter er sønn av forfatteren av blant annet Greven av Monte Christo og De tre musketerer.