Bokelskere.no

I den psykologiske thrilleren "Middagen" av Herman Koch møter vi to brødre som med hver sin kone skal møtes til middag på en dyr og fornem restaurant i Amsterdam. Faktisk utspiller hele bokas handling seg under denne middagen. I løpet av måltidet avsløres grusomme hemmeligheter og skjulte sider ved middagens deltakere. Handlingen er elegant bygd opp og " fryserpåryggenfaktoren" stiger mot slutten av boka. Som en tysk anmelder så treffende sa det: et restaurantbesøk blir aldri det samme igjen etter å ha lest denne boka. Det aller mest tankevekkende er at den bygger på en sann historie...det er virkelig til å fryse på ryggen av!
Vel verdt lesning, filmrettighetene er solgt til Hollywood:)

Blir ikke revet med av denne middagen. Dessuten er det for mye bakgrunnsstoff som blir fortalt som ikke hadde med selve middagstunden å gjøre. Personene virker for meg litt profilløse. Et pluss er at den tar opp viktige etiske dilemma.

Noen hemmeligheter bør forbli hemmelige?

Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.

Jeg har såvidt hørt om denne boka på forhånd. Bestilte den gjennom bokklubben under påskehamstringen siden de la ut en del bøker for salg og Middagen ble en av mine utvalgte, og hvorfor jeg ventet så lenge med å lese den skjønner jeg ikke. Jeg skulle ha lest den mye tidligere for dette er psykologisk thriller/drama med stor P! Kanskje det hjalp med at jeg ikke hadde så store forventinger. I det siste har jeg hatt store forventninger til bøker som har blitt rost opp til skyene og gitt meg den ene forventningen etter den andre og bare blitt skuffet. Så jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka bortsett fra at jeg hadde hørt litt om den på forhånd. At den skal være litt spesiell. Det var det eneste jeg visste på forhånd.

Denne psykologiske thrilleren har blitt sammenlignet med Gone girl (norsk tittel: Flink pike) av Gillian Flynn. Jeg skjønner ikke hvorfor. Ja, begge er psykologiske thrillere/drama. Begge består av syke/vanvittige karakterer, men bortsett fra det er bøkene helt forskjellige etter min mening. Jeg likte ikke Gone girl noen særlig. Først og fremst likte jeg ikke Flynns skrivemåte og syntes at både plottet og troverdigheten var svært platt. Herman Koch mestrer alt dette mye bedre! Og ikke minst var boka hans meget spennende i forhold til Gillian Flynns bok/bøker. Jeg prøvde meg på to av hennes bøker før jeg bare ga henne opp, men nok med denne sammenligningen ...

Herman Koch har en fremragerende måte å skrive på, både når det gjelder miljøbeskrivelser, karakterinnsikt og spenningsnivå. Dette er spenning gjennom dialoger og de få episodene som skjer utenfor selve middagen. Men stort sett foregår handlingen rundt restaurantbordet og det var så levende beskrevet at det føltes ut som om jeg satt der selv. Det føltes ut som om jeg satt på enden av bordet og betraktet disse to parene i all stillhet mens jeg koste meg med en kopp kaffe. Studerte reaksjonene deres og hørte hvordan samtalene utartet seg. Smilte djevelskt etter hvert som dramatikken steg.

Hollywood har kjøpt filmrettighetene til denne boka og jeg gleder meg stort til å se den selv om jeg også er litt skeptisk. Boka har blitt sammenlignet med den danske filmen Festen, som jeg ikke har sett. Noen som har det og som har lest boka? Stemmer det eller er det bare noe de "sier"?

Middagen er en fantastisk spennende og engasjerende psykologisk thriller som er lett å leve seg inn i. Hva gjør man selv i en slik situasjon og flere spørsmål oppsto under lesingen. Det liker jeg. Les den!

Visste du at Middagen er som på baksiden "sier" har tatt utganspunkt i en sann historie?

Urovekkende bok med et ubehagelig tema. Og godt skrevet! Jegfortelleren får meg som leser raskt med på sitt syn av saken. Men ganske raskt kommer det ting fram som setter handlingen i et helt annet lys - og når boka slutter har du lest om en ganske så skrudd person.

Paul og kona Claire er invitert ut på middag av Pauls berømte bror Serge og hans kone Babette. Serge Lohman er statsministerkandidat ved kommende valg og en absolutt alle vet hvem er. Derfor har Serge ønsket at de ikke skal møtes på et alminnelig sted, hvor han regner med å bli plaget av fansen, men på en svært dyr og eksklusiv restaurant der vanlige mennesker må påregne sånn ca. tre måneders ventetid på et bord, mens sånne som ham får bord på dagen.

Mens Serge og Claire venter på at broren og kona skal ankomme, fremkommer det med all tydelighet hvordan Paul irriterer seg over broren, som er kvalmt vellykket. Som f.eks. fra den ene dagen til den andre plutselig er blitt vinkjenner, fordi dette liksom hører med når man er berømt. Og som har en rekke politisk korrekte meninger, på tross av at broren Paul vet at dette bare er et spill for galleriet. Selv er Paul en arbeidsledig lærer på det niende året, men en nokså tung diagnose i bunn. Akkurat hva han lider av, får vi aldri vite, men impulskontroll og empati er kanskje ikke akkurat blant hans sterkeste sider ...

Det skal vise seg at middagen blir alt annet enn konvensjonell. At rammen for sammenkomsten er en - i følge Paul - latterlig dyr restaurant, forhindrer ikke at dette blir alt annet enn hyggelig. De skal nemlig diskutere sine barns skjebne. Deres tenåringssønner har begått en forferdelig forbrytelse som har vært mye omtalt i media. Et videoklipp fra et overvåkningskamera viser to tenåringsgutter i aksjon, uten at det er mulig å se hvem de er. Paul antar lenge at det kun er han som vet noe, men etter hvert viser det seg at han ikke er alene om å ha skjønt sammenhengen. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere dette. Ja, om de blir enige om hvordan de skal håndtere det ... Skal hemmeligheten holdes innenfor familien eller skal de melde sine egne barn? Og varer ærlighet lengst?

Jeg strevde litt med å komme i gang med denne romanen, men etter 50-60 sider løsnet det for alvor. De siste 240 sidene leste jeg i løpet av en formiddag, ute av stand til å legge den fra meg. Jeg måtte hele tiden videre, videre ...

Boka er inndelt i sekvenser som refererer seg til en fem retters middag; aperitif, forrett, hovedrett, dessert og digestif. Handlingen foregår langs denne tidsaksen, og skrider frem etter hvert som rettene serveres. Underveis er det mange digresjoner til fortiden, og som forklarer forholdet mellom de to familienes medlemmer, store som små. Og ikke minst hvorfor jeg-personen Paul er så frustrert og skuffet over livet ... Viktige moralske dilemmaer som hvor langt foreldre er villig til å gå for å dekke over sine barns forbrytelser, samt hva dette i verste fall kan føre til av ansvarsløshet og mangel på samvittighet hos barna, tas opp i denne boka. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen når alt kommer til alt?

Når en brors snobberi blir satt opp mot en annen brors følelse av mindreverd, skapes det en spenning i teksten som ga denne boka flere lag enn kun det ytre plottet som foregir å være bokas hovedtema. Dette i tillegg til at forfatteren generelt harsellerer med snobberiet innenfor gourmet-bransjen i sin helhet, gjorde mang en situasjon temmelig lattervekkende. Koch har både en skarp og vittig penn, og jeg antar også at oversetteren har en god del av æren for at denne boka fremstår som meget velformulert. Boka er ganske enkelt meget godt skrevet! Når jeg ender opp med å gi denne boka terningkast fem og faktisk ikke seks, er dette fordi jeg mener at spesielt starten på boka kunne hatt en noe strammere regi ved at noe av "pludderet" kunne ha vært fjernet. Ellers er oppbyggingen av boka glitrende, og den holdt meg etter hvert i et stramt grep som jeg ikke slapp ut av før siste side var vendt. Dette var virkelig en bok i min gate!

Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av denne forfatteren!