Viser 1 til 10 av 15 omtaler
Det er et under at jeg fullførte denne! Da jeg begynte på den, var jeg veldig i humør til å lese en skikkelig «dameroman» fra England med slott og landsbyer og glemte historier og brev fra fortiden, - men dette ble for langdrygt! Den utpenslet alle detaljer til det kjedsommeligste, var veldig springende og krydret med liksomskumle hendelser, - men selve grunnhistorien var god og slutten fiks, så vis den bare hadde vært skåret ned til 300 sider istedenfor 620, så hadde jeg nok kost meg. Nå ble det i stedet til at jeg ergret meg og begynte å feie gjennom den, bare for å bli ferdig, - og det ble jeg altså. Fordi jeg var nysgjerrig på hva historien egentlig handlet om og fullførte boken - riktignok på skrå - blir det en 3-er!
Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.
Jeg likte godt de to tidligere bøkene til Morton, men ingen av dem kan måle seg med denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
God :k)
De første 200 sidene var tørre, og drøye synes jeg, men så kom det seg litt.Jeg løste mysteriet underveis, og hoppet over og skumleste på slutten. Boka er på 623 sider, og jeg tok meg i å skule bort på bokhylla mi flere ganger - fordi jeg gledet meg til å forsvinne mellom permene på en bedre bok
Atter en avbrutt bok av denne forfatteren, blir ikke flere. Kjedelig. Endeløse skildringer.
Underbart spännande och välskriven bok som jag nu ska läsa om
Litt slitsom lesing. Brukte lang tid på å komme gjennom denne.
En bok som vil fenge deg til siste side. En perfekt bok å lese foran peisen på vinterstid eller ute i solvarmen. Er bergtatt!
Etter å ha nærmest "slukt" "Den glemte hagen", var det med mildt sagt store forventninger jeg gav meg i kast med den monstrøse "En svunnen tid".
Ettersom lesingen skred fram, ble boka mer og mer en tyngende murstein, - på mange måter. For all del, - plottet er flott, strukturen i boka er flott...... MEN: Hvorfor må den være så laaaaaaaang??! Et fint virkemiddel er nettopp å dvele i tanker, stemninger og det som ellers foregår i karakterenes hode, men dette er å trekke det for langt, min kjære Kate. Du trenger ikke utdype absolutt ALT.......Kanskje er det meg som er en utålmodig sjel, men jeg synes dette ble uttværing av poenger og stemninger. Beklager altså, men jeg forventet mer "driv".
Sukk... mener ikke å være slem, men dette ble paradoksalt nok for "tynt" for meg.....
Sist sett
