Dirty Thirty er tilnavnet på Sveriges tretti største miljøsyndere: Store firmaer som setter egen inntjening foran klodens velferd. Og Nova Barakel akter ikke å sitte rolig og se de pengegriske pampene ødelegge jorden...
Nefilim - Novas krig er en thriller oppbygd av en mix av historiske innslag, religion, bestialske mord og gåter - så dette burde jo være lokkende for mange spenningsglade leserhjerter. Skal man sammenligne med tidligere suksess-bøker er Dan Browns Da Vinci-koden og Stieg Larssons Millennium-trilogi ganske nærliggende. Om de bøkene falt i smak kan det være en grunn til å plukke opp Åsa Schwarz' førstebok i denne serien på fire planlagte bøker, ettersom de altså har noen likheter med hverandre.
Den 19-årige miljøaktivisten Nova - stilig navn forresten! - minner en del om Lisbeth Salander, men da som en yngre og litt roligere versjon. Som hovedrolleinnhaver er hun perfekt for en spenningsbok; smart og snarrådig men ikke overdrevent feilfri eller for ekstrem. Det er ikke så overraskende at Amanda blir mer ordinær sammenlignet med vår unge aktivistheltinne, og tøff-men-elegant-politikvinne-varianten er ikke ny. Men hennes synsvinkel lar oss lesere stadig få innblikk i hvor politiet befinner seg og hva de vet om drapssakene, mens de parallelle historiene føres sammen. Som allvitende leser er det spennende å følge etterforskningen fra flere kanter, og når Nova havner i politiets søkelys heves spenningen nok et hakk.
I mine øyne er det riktignok noen usannsynligheter til stede i større eller mindre grad i historien. Det må innvendes at det er merkelig at Nova, selv med hette og kaps, kan bevege seg i full offentlighet i Stockholm både morgen og kveld ved flere anledninger uten å bli gjenkjent. Og ville det ikke vært naturlig av politiet å overvåke husværet til en antatt seriemorder døgnet rundt, i tilfelle hun ville vende tilbake? Akkurat på dette punktet går det hele vel knirkefritt, og politiarbeidet må vel kunne kalles påfallende sløvt.
At Elisabeth Barakel og Peter Dagon så overdrevent ofte nevnes med fullt navn når de omtales eller skildres utenfra i motsetning til resten av persongalleriet, er unødvendig tungvint når det uansett ikke er mulig å forveksle dem med noen andre. Og Amandas etternavn får vi vel (hvis jeg husker riktig) aldri vite engang, enda så fremtredende hun er. Pirk i det store og hele, men likevel...
Underveis serveres det en del fakta om klimaforandringer, miljøvern og lignende, noe som i og for seg er naturlig siden Nova selv virkelig brenner for dette. Det er informativt selv om opplysningene føles en smule innskutte enkelte ganger, men de er relevante og alle har godt av å få seg en oppvekker når det kommer til miljøvern og hva det er vi mennesker gjør med jordkloden vår. Samlet sett er miljøkampen med på å skille boka litt ut fra mine tidligere leseopplevelser innen sjangeren, og det gjør absolutt boka mer original. At forfatteren har brukt navn fra virkeligheten på selskaper og miljøsyndere i boka, slik som Vattenfall (strømprodusent i Sverige) og SAS, er noe som forsterker virkelighetsfølelsen mens man leser og gjør handlingen mer realistisk. Jeg regner derfor med at informasjonen som vi får er korrekt og at forfatteren har sitt på det tørre, om ikke hadde det nok vært risikabelt å navngi reelle bedrifter når de blir framstilt negativt.
Kort konkludert: Nefilim - Novas krig var for meg en helt ålreit page-turner. Mord og action, en hesblesende katt-og-mus-lek, en kamp mot tiden samt mystiske bibelsitater fra Mosebøkene sørget for at det ikke tok mange timene før boka var utlest. Den overjordiske biten av plottet var både særegen og interessant. Et par overraskelsesmoment er også skrevet inn, og selv om noen små svakheter og innvendinger i tillegg forekom tar jeg mer enn gjerne et gjensyn med Nova Barakel ved en senere anledning. Åsa Schwarz vil jeg lese mer av. Sterk 4'er.