Boken er vel kanskje like relevant i dag som da den ble skrevet. Nå som den gang ser det ofte ut som fokuset for mange er på seg selv, det ytre og det materielle. Wolfe skildrer dette og kontrasten til den virkelige verden mesterlig og til tider svært morsomt. For meg blir imidlertid boken litt for lang. Jeg taper interessen mot slutten, da jeg følger boken går litt på tomgang.