Etter nesten to ti års fravær, reiser Matti hjem for å besøke faren, Lasse. Vi vet ikke helt hvorfor de to ikke har sett hverandre i så lang tid. Ei heller hva som er den primære grunnen til at Matti nå kommer til hjemtraktene. Men det blir stykkevis og sakte avklart. I hvert fall delvis.
Før han rekker å besøke faren, møter han og kommer i prat med to menn, hvorav den ene er en bekjent. Mennene har med en hund som de forteller Matti er aggressiv og en fare for barn. De skal ta den med ut i skauen og avlive den med børsene de har med seg.
Av grunner som i hvert fall jeg aldri forsto, bestemmer Matti seg for å bli med mennene. Men den planlagte avlivingen går ikke slik de så for seg. Hunden klarer å stikke av. Men ikke før den gir Matti et lite men alvorlig bit på fingeren. I stedet for å dra til en legevakt, forbinder Matti selv skaden. Så ringer han dama, forteller at han har kommet frem, men lar være å informere henne om at han ikke har besøkt faren ennå, eller om den stygge skaden han har fått.
Senere, etter at han har tatt avskjed med mennene, bestemmer han seg for å utsette besøket og sove i bilen. Det er ikke så enkelt i den iskalde natten. Men erindringene fra barndommen, luller ham i søvn.
Imens blir vi presentert for Lasse. Snart sekstifem, singel, og til tider brysk. En mann som har levd livet, som de sier. Ikke bare har han fartet fra den ene jobben til den neste gjennom hele livet, men underveis klarte han i tillegg å havne i alkoholens vanedannende klør. Det kostet ham mer enn han kan eller vil huske. Både økonomisk, helsemessig og ikke minst- sosialt.
Men i de siste seks månedene har vært på bedrings vei.
Han går jevnlig på AA-møter, jobber som frivillig på et senter der både han og vennene vanker, og bygger sakte men sikkert opp livet sitt. Til tross for fremgangen han har gjort med å temme de ødeleggende kreftene som ødela så mye av det han hadde kjært, har han ikke funnet en kvinne å dele livet med. Ikke er vi sikre på om han vil ha det heller, ettersom han har et udefinert og sporadisk forhold til en mann i omgangskretsen Grunnen til at leseren er usikker, er at han selv ser på det som noe ikke-planlagt og slett ikke som noe som han vil gjenta. Men han har noen i livet sitt som han setter foran alt og alle. Det blir vi i hvert fall fortalt.
Møt whippeten Boys. En lojal hund for Lasse, men en kilde til konflikt mellom eieren og naboene som ser på han som en udisiplinert plage. Konflikten mellom partene har eskalert såpass at kommunen har blitt involvert, men fordi partene er så uvillige til å gå i dialog med hverandre, er det ingen løsning i sikte.
Historien veksler mellom perspektivene til de tre.
"Boys" er et forsøk på å skrive et øyeblikksbilde om en gruppe skadete menn og et kjæledyr som prøver å finne, eller finne tilbake til, sin plass i solen.
Dessverre er det ikke særlig vellykket. For det første er historien full av klisjéer. En barndom ødelagt av alkohol; en gruppe menn som har levd lenge, men som oppfører seg og snakker som tenåringer; vennskap mellom menn som absolutt må ha rot i homoerotikk. Alt er der.
Men klisjéer trenger ikke å være kjedelige. De kan pakkes i humor, anekdoter, og interessante hendelser som dekker over klisjéene. Dessverre gjøres det ikke her. Humoren er nærmest fraværende. Det lille som er der er så barnslig at det virker myntet på fjortenåringer. Her er et eksempel: På bursdagsfesten ber en av gjestene alle tie stille. Deretter forteller han om den gang Lasse kom for å leie en buss, hvordan han var skeptisk til han, og hvordan alt endte i latter og livslangt vennskap da det viste seg at Lasse ville leie bussen for å transportere et dusin kvinner til et feriested for en orgie. Hvis du reagerer med et "hæ?" uten å smile eller le, så er vi i samme båt.
Det som likevel overbeviste meg om at jeg hadde kastet bort tiden, er dette; leseren blir gitt et inntrykk av at Lasse elsker hunden sin. En av karakterene mener til og med at den opptar en for stor plass i livet hans. Likevel, når hunden forsvinner, er hans reaksjon ikke å lete. Nei, han fortsetter å underholde og feste sammen med kameratene. Som om det ikke var nok, går han og legger seg etter festen. Uten å lete etter hunden!
Personlig synes jeg at altfor mange mennesker har et følelsesmessig usunt forhold til kjæledyrene sine (f.eks. alle menneskene som demonstrerte forleden i forbindelse med drapet av hunden Tønnes), men jeg har til gode å møte noen som påstår å "elske" sitt kjæledyr og som deretter fester og sover etter at kjæredyret deres ble borte.
Jeg er ikke i tvil om at Anna Ringberg kan skrive. Hun klarte tross alt å gi ut denne boka. Men det å kunne skrive, og det å kunne skrive interessant og godt er ikke det samme.
"Boys" er kjedelig, uinteressant og utroverdig i sine karaktertegninger. En av mine absolutt verste leseropplevelser. Uten tvil.
Tittel: Boys
Utgitt: 2011
Forlag: Pax forlag
Sider: 254
Terningkast: 0
