Jeg falt for denne nydelige lille boken om noe så tilsynlatende banalt som en sommerforelskelse. Det er en sår uro, et jag, i bokens første del. Som forfatteren skriver: "Kommende ting fødes ofte som en uro i blodet før vi ennu selv vet om dem". Når handlingen går mot høst, legges tonen om.
Språket flyter så lett og bilderikt. Forfatteren bruker naturen - lys, stemninger, skiftninger - for å trekke oss inn følelsene som utspiller seg. Dette er vakkert.
Boken er skrevet i 1936 og gir et interessant innblikk i kjønnsrollenes utvikling. Hovedpersonens forhold til sin nylig avdøde kone, sin kjæreste og ikke minst sin lille sønn, gir et bilde av hvor sterk denne utviklingen har vært.
Omslaget av Chrix Dahl er et lite kunstverk i seg selv.
Som en kuriositet kan jeg nevne at historikeren Bodil Stenseth brukte I sommer som bakgrunnsstoff da hun skrev Nr. 13.