Bokelskere.no

"Saligheta heme" av Sigbjørn Johnsen har jeg lest to ganger. Johnsen er ikke bare en stødig politiker, men også en god skribent.

Han kom fra enkle kår, bestefaren hadde vært husmann, faren landarbeider og skogsarbeider, mora tjenestejente før hun ble "hjemmeværende". Sigbjørn skulle ende opp med å kontrollere hele Norges pengesekk som finansminister.

I boka skriver han mye om gledene ved det enkle livet. Om viktigheten av samhold og trygghet, solidaritet og fellesskap. Han beskriver hvor mange viktige personer det er på grasrota. De som ikke synes i media, men som er viktig i bygdesamfunnene. Slik ble Sigbjørn rekruttert inn i politisk arbeid som fjortenåring. I arbeiderbevegelsen på Stavsjø ble han oppmuntret til å engasjere seg. "Politikken blir alltid best når den kan leve i og ta utgangspunkt i virkeligheten slik den er. Politikk er ingen teoretisk øvelse, folket skal eie politikken for å forme sin samtid og framtid. Politikken skal være inkluderende, og den skal ha takhøyde for forskjellige mennesker", skriver Sigbjørn. Mon tro en del aktive politikere i dag burde tenke mer på dette?

Boka er ikke interessant bare for dem med over middels interesse for politikk, den gir også et tidsbilde av etterkrigstida. Johnsen er dessuten flink til å komme med artige historier, gode sitater og anekdoter om livets små og store mysterier. Jeg anbefaler den derfor til alle som har levd noen år 🙂