Viser 1 til 10 av 18 omtaler
Den siste gode mann er en virkelig spennende og interessant thriller. Den tar for seg spørsmål det er vanskelig å finne svar på og løser dem på en intelligent måte. Kontrasten mellom astrofysiker Hannah Lund og politimannen Niels Bentzon er stor, og den lager et ekstra spenningsfelt i boken. Jeg slukte denne boken i store jafs og ble revet med av historien og spørsmålene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Halve denne boken var det et voldsomt driv i. Men den dabbet betraktelig ned mot slutten. Ellers så var den både spennende, interessant, morsom og fantasifull. Så jeg mener den fortjener en 6'er.
Intens triller i skjæringspunktet mellom vitenskap og mystikk. Med utgangspunkt i at mennesket vet lite, kunne jeg ønske meg at boken gikk litt lenger i å utforske forholdet mellom vitenskap og mystikk.Slutten blir litt urealistisk - ligner litt på en standard action film. Kanskje kunne den vært kortet ned?
Idiotisk plott og svært usannsynlig utvikling. Måtte hoppe over flere kapitler. Skuffende!
Her er min omtale av Den siste gode mann (ekstern lenke)
Det begynner så bra, og akkurat passe hemmelighetsfullt og pirrende søkt: Overalt dør det mennesker med et type utslett eller tatovering på ryggen. Det kan virke som en gammel jødisk myte har blitt virkelig, - det finnes til enhver tid 36 rettferdige mennesker som har som oppgave å holde unna urettferdighet og ondskap i verden. Og grøss, - hva skjer med verden hvis alle disse dør?
Niels Bentzon og astrofysiker Hannah Lund er radarparet som skal finne ut av dette, og hvem disse rettferdige menneskene er, slik at de kan bli advart og verden igjen blir i balanse, eller?
Denne boka har en bra start, men så sklir det hele ut i endeløse katt-og -mus-leker i beste Dan Brown stil, og slutten orker jeg ikke nevne engang.
Nei, dette var altfor gjenkjennelig for de fleste. Boka kan fungere bra som spenning for ungdom eller dem som ikke har lest så mye av denne sjangeren tidligere. Det var tidvis spennende, men svært ujevnt fordelt.
A. J. Kazinski, aka Anders Rønnow Klarlund og Jaob Weinreich, - jeg mistenker dere for at plottet ble til under en særdeles fuktig middag, og at dere deretter brukte mye tid på å krangle om hvordan ideen best mulig kunne settes ut i verden.
Synd at dere ikke brukte ideen om 36 rettferdige på en mer elegant og fiffig måte, - det kunne blitt bra. Men siden boka tidvis minner mer om et filmmanus enn en roman, så lander terningen på en skuffet treer i dag. Den kunne landet på en firer, men siden jeg er lei av kodeknekker-gamleskrifter-krimmysterier, så ble det altså bare tre øyne, - jeg kan være streng sånn.
Boken starter helt ok, men etter hvert blir det hele for unaturlig etter min smak. Handlingen fra Venezia var bra, mens hovedpersonene i Danmark (Niels og Hannah) mistet jeg mere og mere sansen for utover i boken. Litt for hektisk og masete..
Njei. Begynner bra, men blir både masete, skravlete og lite troverdig mot slutten. Jeg tenkte at hvis noen hadde brukt navnet mitt så ofte som hovedpersonene gjør til hverandre, halvparten av dialogen består av "Hannah?" og "Niels!", hadde jeg blitt voldelig.
Reagerer også på Hannah-karakteren. Jada, hun har psykiske problemer pga sorg, men hun framstår som noe på grensen mellom dum og evneveik. Og hun skal være atrofysiker? Synes ikke det er greit å omtale voksne damer som "flink jente" heller.
"Den siste gode mann" begynner bra, og det er godt driv over boken. Så skjer det en endring i del 2 - er det et filmmanus jeg leser, eller? Jeg tror ikke dette med to forfattere er lurt - det er tydelig at filminstruktøren har hatt hovedansvaret for siste del. Dette blir rett og slett for dumt og mistet all troverdighet
Sist sett
