Bokelskere.no

Hva ville du ha gjort for å overleve en drastisk situasjon?

Aron Ralston er et helt vanlig menneske, som deg og meg. Helt siden som liten gutt har han vært en ivrig eventyrer. En gutt som elsket sykling og ikke minst, klatring. Klatring ble dyrket bare mer og mer etter hvert som årene gikk og han er en fyr som elsker å utfordre seg selv.

En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Jeg oppdaget først denne personen på Oprah show. Ja, det hendte seg at jeg så det programmet da jeg hadde sommerferie. Og jeg er svak for overlevelseshistorier. Uansett hvor tragisk det er så er det fascinerende å se og lese om mennesker som gjennomgår en dramtatisk situasjon og på et eller annet vis kommer seg gjennom det. Det er noe fascinerende med det for man har lett for å tenke: Hva ville jeg selv ha gjort?

Boka ble først utgitt under titellen Between a rock and a hard place, men tittelen ble skiftet da boka ble til film. Tittelen ble da endret til 127 hours. I boka skriver Ralston ikke bare om denne tragiske hendelsen og hvordan han overlevde, men også litt om barndommen, andre ekspedisjoner oppgjennom årene og hvordan venner, familier og kollegaer prøvde så godt de kunne å finne ham da det gikk to dager uten at han dukket opp på jobb.

Selv vet jeg at jeg ikke ville ha overlevd en slik situasjon - i hvert fall ikke på hans måte. Etter å ha vært fastklemt i flere dager mellom steinen og veggen med høyrearmen tar han en drastisk avslutning som jeg vet selv aldri ville ha gjort. Jeg ville ikke ha hatt sterk nok psyke til det. Men denne boka er et levende bevis hva som bor i enkelte mennesker. Hva noen av oss er villige til å gjøre for å overleve - uansett hva som skjer. Det er både beundringsverdig og sterkt. Boka er et bevis når det gjelder dette sitatet: What doesn't kill you only makes you stronger.

127 hours er ikke lesing for pyser. Det er en del grafiske beskrivelser som kan være litt kvalmende for enkelte, men det er også veldig spennende lesing. En bok som er vanskelig å legge i fra seg, og inneholder en historie som er umulig å glemme. Den beste boka jeg har lest hittil i år. Og etter å ha lest boka, og sett en dokumentar om Ralston, har jeg veldig lyst til å få med meg filmatiseringen også!