Bokelskere.no

Opplegget, problemstillingen som skal holdes på en måte skjult såvel for handlng mønsteret, jeg personens selvpåførte dilemma, som vi liksom skal forstå og likeledes gi ham tilgivelse for.
Ekkelt er temaet i seg selv, sykt er det for de aller fleste må¨vi håpe. Men, hva vil forfatteren egentlig oppnå? At jeg personens syke handlinger skal forstås? Det hele blir for patetisk, det som vi vet skjer i et slags "tabuens mørkeland" over alt til alle tider, jo ingrediensene er der, men slett utnyttet og dårlig skrevet. (Må nok innrømme at nynorsk ikke er mitt favoritt"språk" heller. denne boken bedrer ikke forholdet. Etter min mening, et godt emne som blir like mye misbrukt av forfatteren som sådan, som av bokens egentlige offer, gutten Svein. Tittelen er spetakulær i seg selv, men det hele koker ned til et pateisk , ekkelt emne: Vasking av romper og kjønnsorgan kan likevel aldri bli underholdning, selv om litteraturen selvfølgelig ikke bare skal være blott til lyst. Her blir det mer blotting av lyst. Syk lyst. Dertil er boken ikke god i noen retning. Man leser videre for noe må jo skje som harmonerer med tittelen , med , kort sagt noe må da skje? det skjer nok, via en vaskeklut , et sykt menneske som prøver å gjøre seg selv til offer, uten at man da ser hva hans offer består i? om det ikke rett og slett er ensomhet som blir så skjellsettende at misbruk av et ungt menneske blir, ja hva? En løsning? I hvertfall en utløsning skal vi tolke den manglende skrivekunst hos forfatteren rett i bokens "klimaks" og slutt.
Neppe en forfatter jeg kommer til å se etter i bokhandel eller "bokkasser".
Dessverre til forfatter, og forlag.